Hvordan vil statsråden raskt rette opp de alvorlige svakhetene i voldserstatningsloven, som er avdekket i den nylige evalueringen som er gjort av loven?

Hvordan vil statsråden raskt rette opp de alvorlige svakhetene i voldserstatningsloven, som er avdekket i den nylige evalueringen som er gjort av loven?

Stortinget vedtok i 2024 at den nye voldserstatningsloven skulle evalueres tidligere enn først planlagt. Bakgrunnen var behovet for kunnskap om lovens virkninger og om den hadde fått utilsiktede konsekvenser for voldsutsatte.

SV tok i april 2026 opp funnene fra delevalueringen med statsråden. Denne viste bla. utfordringer knyttet til skadevolderens innsyn, voldsutsattes tilgang til advokatbistand og fristene for å søke voldserstatning. Statsråden svarte at departementet arbeidet med oppfølging, men at behovet for lovendringer skulle vurderes når den samlede evalueringen forelå. Den ferdige evalueringen foreligger nå. Den bygger på et bredere kunnskapsgrunnlag og peker på flere av de samme utfordringene som ble identifisert i delevalueringen. Reglene om skadevolderens partsstatus og innsyn, dekning av utgifter til advokatbistand og fristene for å søke voldserstatning fremheves som særlig viktige for ordningens treffsikkerhet og voldsutsattes rettsvern.

Evalueringen viser også at innsyn i sensitive helse- og personopplysninger kan være særlig belastende i bla. saker om vold i nære relasjoner, fortsettelsesvold og saker der partene har felles barn. Slike opplysninger kan i enkelte tilfeller misbrukes som ledd i fortsatt kontroll eller trakassering. NRKs omtale av den ferdige evalueringen viser hvordan dette kan oppleves for voldsutsatte. Det er særlig reaksjoner på at sensitive journal- og helseopplysninger kan bli tilgjengelige for en påstått skadevolder, samtidig som begrenset tilgang til advokatbistand kan gjøre det vanskelig å ivareta egne rettigheter. For voldsutsatte i nære relasjoner kan innsyn oppleves som en videreføring av kontroll og belastning.

Den ferdige evalueringen viser til at dagens fristregler kan være kompliserte og for strenge. Det anbefales blant annet å forenkle, tydeliggjøre og i noen tilfeller utvide fristene, samt å styrke adgangen til dekning av advokatutgifter og regulere innsynsretten bedre.

SV mener staten har et særlig ansvar for at voldsutsatte får reell tilgang til rettighetene de er gitt. Statsråden har tidligere vist til at den samlede evalueringen skulle gi grunnlag for å vurdere lovendringer. Nå foreligger dette grunnlaget. Regjeringen må derfor gå fra vurdering til handling og rette opp svakhetene som er vist til.

Regjeringen er opptatt av at voldserstatningsloven skal fungere i henhold til intensjonen. Lovens intensjon var å gjøre ordningen enklere, mer forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene skulle styrkes.

Som representanten peker på har departementet nå mottatt den endelige rapporten om evaluering av voldserstatningsloven. Hovedrapporten ble formelt overlevert fra evaluator Lund & Co og Proba samfunnsanalyse til departementet 15. september 2026, mens delrapporten ble mottatt 14. november 2025. Mandatet til evaluator har vært å skaffe forskningsbasert kunnskap om lovens virkninger, om den har fungert som forutsatt og om det er behov for justeringer i regelverket.

Jeg er glad for å ha mottatt den endelige evalueringsrapporten, og ser fram til å ta fatt på oppfølgingsarbeidet. Det fremgår av hovedrapporten at evalueringen viser at loven har gitt klare gevinster i saker der erstatning er tilkjent ved dom, og at denne hovedmodellen bør videreføres. Samtidig pekes det på at evalueringen viser at loven på enkelte punkter er krevende å praktisere og forstå for skadelidte. Rapporten anbefaler ikke en grunnleggende omlegging av voldserstatningsordningen, men peker på at det kan være behov for målrettede justeringer.

Blant punktene hvor hovedrapporten peker på at det kan være behov for justeringer er bedre veiledning til skadelidte og verger, innføring av enkelte snevre
sikkerhetsventiler, tydeliggjøring av reglene om tilleggserstatning og umodne krav, samt etablering av særregler for større hendelser med mange skadelidte.

Departementet trenger noe tid til å gå grundig igjennom rapporten for å kunne vurdere anbefalingene i denne. Flere av anbefalingene vil kunne kreve lovendring. Jeg vil komme tilbake til behovet for eventuelle lovendringer når hovedrapporten er gjennomgått, og kan forsikre stortingsrepresentanten om at arbeidet har høy prioritet.

Det er imidlertid allerede gjort flere endringer på grunnlag av funnene i delrapporten fra november 2025. Delrapporten tok for seg fire tema; skadevolders innsynsrett, frister for fremsettelse av krav og søknader, advokatbistand og forholdet til påtalemyndighetens lovbruddskoding i henlagte straffesaker.

Hva gjelder advokatbistand er det gjort justeringer i voldserstatningsmyndighetenes praksis, slik at flere nå får dekket utgiftene til advokat av staten. Videre har voldserstatningsmyndighetene, i tråd med anbefalingene i delrapporten, gått bort fra praksisen med at politiets valg av straffebud i henlagte saker automatisk ble lagt til grunn av voldserstatningsmyndighetene. Jeg viser i den forbindelse til supplerende tildelingsbrev nr. 3 til Statens sivilrettsforvaltning av 1. juli 2026 der det fremgår at voldserstatningsmyndigheten i behandlingen av erstatningssaker plikter å vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som er omfattet av voldserstatningslovens virkeområde.

I tillegg til det jeg har nevnt over er departementet i sluttfasen med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer. Forslaget vil sendes på høring innen kort tid.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3746 fra stortingsrepresentant Anette Carnarius Elseth.