I henhold Nav-loven har alle som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få bli vurdert for arbeidsrettet oppfølgning. Praksisfortellingene forteller om at dette ikke følges opp …

I henhold Nav-loven har alle som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, rett til å få bli vurdert for arbeidsrettet oppfølgning. Praksisfortellingene forteller om at dette ikke følges opp og at det oppleves som en kamp mot systemet å få hjelp. Hvilken oppfølgning får personer som mottar uføretrygd i dag, i hvilken utstrekning skjer dette, og har statsråden tenkt å gjøre grep for å sørge for at færre blir varig stemplet ut av arbeidslivet?

Over 100 000 med nedsatt funksjonsevne står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Mange andre som av ulike helseårsaker mottar uføretrygd, gjør det samme. Det både organisasjoner og enkeltmennesker forteller oss, er at det oppleves som en kamp mot systemet å få hjelp til å komme i arbeid. Det er svært bekymringsfullt, da utenforskapet er dyrt både samfunnsøkonomisk og for den enkelte. På samme tid trenger Norge arbeidskraft og flere i verdiskapende arbeid.

Før Arbeids- og velferdsetaten (Nav) kan innvilge uføretrygd, må det ha vært gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre inntektsevnen. De fleste som mottar uføretrygd, har vært gjennom en omfattende arbeidsavklaring. Helsetilstanden kan imidlertid bedre seg med tiden, og den enkelte kan da få bistand fra Nav til å prøve ut sine muligheter.

Alle som tar kontakt med et Nav-kontor og ønsker hjelp til å komme i arbeid, skal få vurdert behovet for arbeidsrettet oppfølging. Personer med uføretrygd har etter Nav-loven § 14 a den samme lovfestede retten til å få vurdert sitt behov for bistand til å komme i arbeid. Om det er aktuelt med arbeidsrettede tiltak, vurderes individuelt ut fra den enkeltes situasjon og om tiltakene anses som nødvendige og hensiktsmessige for å komme i arbeid.

Regjeringen ønsker å styrke oppfølgingen av personer som mottar uføretrygd. Mitt departement har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å ta kontakt med personer med uføretrygd mellom 18 og 30 år som har vært uføre i minst to år. Fra høsten 2026 får alle i denne gruppa en melding med informasjon om at de som ønsker det kan logge seg inn på sine sider på nav.no for informasjon om hvordan Nav kan bistå dem som ønsker å komme i jobb eller utdanning. Fremover skal denne meldingen sendes til alle i aldersgruppa som når to års varighet siden vedtak om uføretrygd. Det er laget en ny informasjonsside med målrettet informasjon, og unge uføre som tar kontakt prioriteres for samtale.

Regjeringen vil at det skal være enkelt for uføre å vende tilbake til arbeidslivet, og har dette året gjennomført en rekke endringer i uføreregelverket for å gjøre det mer lønnsomt å kombinere uføretrygd og arbeid.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og har styrket den arbeidsrettede innsatsen, blant annet gjennom økt satsing på arbeidsmarkedstiltak. Målet er en sysselsettingsandel på 82 prosent blant personer i alderen 20–64 år innen 2030, og 83 prosent innen 2035. Innsatsen for unge er særlig viktig. Gjennom ungdomsløftet har regjeringen satt som mål å få 30 000 flere unge under 30 år i jobb innen 2030. Unge under 30 år som står utenfor arbeid og utdanning, og som har behov for oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten (Nav), skal få tilbud om jobberfaring, oppfølging eller opplæring.

Den arbeidsrettede innsatsen under ungdomsløftet omfatter flere tiltak og forsøk som skal bidra til varig tilknytning til arbeidslivet. Ungdomsgarantien gir unge en fast kontaktperson i Nav og tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Regjeringen prøver også ut et ungdomsprogram der unge kan motta inntektssikring knyttet til deltakelse i arbeidsrettet aktivitet, fremfor til en helserelatert diagnose. Regjeringen vil også sette i gang et forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge som står langt unna arbeidslivet, og som har høy risiko for å bli uføretrygdet eller som allerede mottar uføretrygd.