Hvordan forklarer regjeringen at selskapet Nordic Mining/Engebø Rutile and Garnet i dag kan drive Engebøgruven uten gyldig driftskonsesjon?

Hvordan forklarer regjeringen at selskapet Nordic Mining/Engebø Rutile and Garnet i dag kan drive Engebøgruven uten gyldig driftskonsesjon?

Den 17. juni fastslo Høyesterett at utslippstillatelsen og driftskonsesjonen staten har gitt til gruveselskapet Nordic Mining for henholdsvis utslipp i Førdefjorden og drift i Engebøfjellet er ugyldige.

Selskapet har søkt om ny "midlertidig" utslippstillatelse, som nå er til behandling hos KLD. Departementet har uttalt at gruveselskapet kan fortsette driften som vanlig frem til søknaden er ferdig vurdert.

Vi er ikke kjent med at selskapet har søkt om ny driftskonsesjon. Fortsatt drift uten driftskonsesjon er ulovlig. Det har heller ingen hensikt å gi en «midlertidig» utslippstillatelse dersom det ikke samtidig gis en «midlertidig» driftskonsesjon. En eventuell realitetsbehandling av søknaden om «midlertidig» utslippstillatelse vil måtte samordnes med en behandling av en eventuell søknad om driftskonsesjon etter mineralloven, jf. krav til samordning av saksbehandling i ny minerallov § 1-8 som trådte i kraft 1. juli 2026.

Det er kjent at selskapets gruvevirksomhet har alvorlige tekniske og økonomiske problemer. Det må derfor gjøres en ny vurdering av om selskapet er kvalifisert til å motta en driftskonsesjon.

Det er uansett viktig at miljøforvaltningen har tilgang til bergfaglig kompetanse under hele saksbehandlingen. Det må blant annet vurderes, ut fra dagens situasjon, om det er realistisk å gjennomføre prosjektet uten sjødeponi eller om det kan stilles konkrete og strengere krav til minimering av avfallsmengder.

Det finnes andre aktører som ønsker å utvinne mineralene i Engebø uten sjødeponi. Dette kan skje ved at restmassene dels brukes til fornuftige formål og dels ved at de fylles tilbake i hulrom i fjellet.

Regjeringen har ikke skrevet noe om mangel på gyldig driftskonsesjon i sitt svar til ESA i åpen traktatbruddsak som gjelder brudd på vanndirektivet, og Miljødirektoratet har heller ikke nevnt dette i sin vurdering av søknaden om utslippstillatelse til tross for at dette har blitt påpekt i høringssvar.

Høyesterett fant i dom 17. juni at Nordic Minings utslippstillatelse fra 2016 var ugyldig. Dette fordi begrunnelsen som ble gitt i vedtaket den gang, ikke oppfyller kravene i vanndirektivet. Høyesterett er tydelige på at de ikke har vurdert om det kan gis utslippstillatelse etter forurensningsloven i dag, med en annen begrunnelse.

I dommens avsnitt 137 skriver Høyesterett at de tre øvrige vedtakene som var del av søksmålet også i utgangspunktet er ugyldige, ettersom disse bygger på en forutsetning om en gyldig utslippstillatelse. Spørsmålet om det kan gis det kan gis utslippstillatelse i dag vurderes nå av miljømyndighetene. Det er ikke påpekt andre feil ved driftskonsesjonen.

Spørsmålet om tillatelsene til prosjektet var ugyldige fordi prosjektet kunne realiseres uten sjødeponi ble behandlet i tingrettens behandling av saken. Tingretten konkluderte med at det ikke var sannsynliggjort at sjødeponiet er unødvendig. Denne delen av søksmålet ble ikke påanket av Naturvernforbundet m.fl.

Staten vil naturligvis følge opp Høyesteretts dom. Det betyr at vi nå har satt i gang en ny vurdering av tillatelsene som er kjent ugyldige, også driftskonsesjonen etter mineralloven. Frem til saken er vurdert på nytt, kan den som har fått en tillatelse forholde seg til tillatelsen de har fått tidligere.