Hvordan følger regjeringen opp disse tre vedtakene, og hvilke konkrete tiltak er gjennomført eller planlagt for å 1) etablere en egen spesialitet i palliativ medisin, 2) sikre et likeverdig …

Hvordan følger regjeringen opp disse tre vedtakene, og hvilke konkrete tiltak er gjennomført eller planlagt for å 1) etablere en egen spesialitet i palliativ medisin, 2) sikre et likeverdig palliativt tilbud i hele landet og 3) bygge ut palliative spesialposter og mobile palliative team i tråd med Stortingets føringer?

Stortinget behandlet våren 2025 Innst. 294 S (2024-2025) om å styrke palliasjonstilbudet i Norge, herunder etablering av en egen medisinsk spesialitet i palliativ medisin, sikring av likeverdig tilgang til palliativ behandling uavhengig av bosted og innføring av en nasjonal plan for utbygging av palliative spesialposter og mobile palliative team. Bakgrunnen var bekymring for kompetansemangel innen lindrende behandling og store geografiske forskjeller i tilbudet.

Jeg viser til Innst. 294 S (2024-2025) hvor det ble gjort to vedtak (henholdsvis nr. 704 og 705), som omhandlet etablering av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet og å sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin:

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig»

og

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

I tildelingsbrevet for 2026 har Helsedirektoratet fått i oppdrag om å følge opp disse to vedtakene (TB2026-44). Oppdraget er todelt og dreier seg om i) å utrede og utvikle en modell for påbygningsspesialitet som en egen spesialitet nr. 2; og ii) å utvikle og etablere en påbygningsspesialitet i palliativ medisin. Departementet har bedt Helsedirektoratet om å legge prosjektrapporten «Etablering av palliativ medisin som legespesialitet» til grunn i oppfølgingen av oppdraget. Frist for besvarelse av oppdraget er 1. desember 2026.

Representanten Lindtveit Røse spør videre om hvilke konkrete tiltak som er gjennomført eller planlagt for følgende forslag som ble fremmet i Dokument 8:119 S (2024-2025), men som ikke ble vedtatt:

Sikre et likeverdig palliativt tilbud i hele landet
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for lindrende behandling og omsorg i spesialisthelsetjenesten og som må vurdere hvordan de samlede ressursene kan benyttes best mulig. De regionale helseforetakene skal sørge for å ha personell med tilstrekkelig kompetanse innen palliasjon og organisere det palliative tilbudet i tråd med den nasjonale faglige retningslinjen for palliasjon, slik at tilbudet i størst mulig grad ivaretar befolkningens behov. Den nasjonale faglige retningslinjen skal sikre et likeverdig palliativt tilbud i hele landet. Kommunene har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, enten i eget hjem eller i sykehjem.

Helsedirektoratet har nylig publisert en nasjonal veileder for behandlingsavklaringer ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom. Veilederen gir helsepersonellfaglige rammer for tidlig dialog, forhåndssamtaler og tverrfaglige vurderinger. Målet er å sikre at personens egne ønsker og verdier legges til grunn for helsehjelpen, samt å forebygge over- og underbehandling og unødige innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet understøttes også av IKT-løsninger som tilrettelegger for at behandlingsavklaringer kan registreres og deles via Kjernejournal, slik at personell på tvers av fastlege, legevakt, sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus har tilgang til oppdatert informasjon. Videre bidrar regjeringens satsinger over statsbudsjettet til tiltak innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt til kompetanse- og kvalitetsutvikling i kommunene.

Bygge ut palliative spesialposter og mobile palliative team
Ifølge nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen utøves palliasjon innenfor de fleste fagområder og på alle nivåer i helsetjenesten – og i stor grad utenfor spesialiserte palliative enheter. Retningslinjen anbefaler at palliasjon bør integreres med onkologi og andre medisinske spesialiteter tidlig i sykdomsforløpet, også der målet er stabilisering av sykdom og livsforlengelse. I tråd med det nasjonale handlingsprogrammet for palliasjon gis det lindrende behandling ikke bare i egne lindrende enheter, men også i ulike avdelinger der pasienten allerede er innlagt og/ eller hjemme med støtte fra spesialisert kompetanse i lindrende team – i samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål om utvikling i døgnplasser for palliasjon siden Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg ble vedtatt av Stortinget (dokument nr. 15:1518 (2024-2025)).