Hvor mange årsverk og hvilke budsjettmidler er avsatt til denne koordineringen, hvilke av handlingsplanens elleve tiltak er gjennomført, og vil statsråden sørge for at drukningsforebygging gis som et uttrykkelig oppdrag i tildelingsbrevene til Sjøfartsdirektoratet og Kystverket for 2027?

Hvor mange årsverk og hvilke budsjettmidler er avsatt til denne koordineringen, hvilke av handlingsplanens elleve tiltak er gjennomført, og vil statsråden sørge for at drukningsforebygging gis som et uttrykkelig oppdrag i tildelingsbrevene til Sjøfartsdirektoratet og Kystverket for 2027?

I svar på undertegnedes spørsmål Dokument nr. 15:3425 skriver statsråden at Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker, mens ansvaret for forebygging er spredt på ulike departementer.

Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med å koordinere handlingsplanen skjer som en del av departementets løpende oppgaver, og det er ikke avsatt egne budsjettmidler eller særskilte årsverk til oppgaven. Tilsvarende gjelder for øvrige departementer, underliggende etater og organisasjoner som følger opp tiltak innenfor sine respektive ansvarsområder.

De elleve tiltakene i handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

På Justis- og beredskapsdepartementets område er tiltakene om god og tilgjengelig beredskap og frivillige organisasjoners plass i grunnberedskapen løpende fulgt opp. Tiltakene om flere promillekontroller og vurdering av økt polititilstedeværelse på sjøen følges opp innenfor politiets operative prioriteringer og gjeldende budsjettrammer. De kan derfor ikke anses som tidsavgrensede eller endelig gjennomførte tiltak. Det gis betydelige statlige tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten og til Redningsselskapet. Midlene skal understøtte redningsberedskap og forebyggende arbeid og disponeres av organisasjonene innenfor tilskuddsordningenes formål. Deler av virksomheten bidrar direkte eller indirekte til å forebygge drukning, men midlene er ikke særskilt øremerket drukningsforebygging. Det er derfor ikke mulig å oppgi et presist beløp som utelukkende går til dette formålet.

På Helse- og omsorgsdepartementets område er samarbeidsavtalen med Skadeforebyggende forum (Skafor) videreført. Skafor bidrar til bedre forebygging av personskader, også drukning gjennom samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Avtalen skal styrke arbeidet med skadedata, spre modellen Trygge lokalsamfunn og hjelpe kommuner og fylker med å jobbe mer systematisk og kunnskapsbasert med forebygging. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med 2 millioner kroner i året, og Finans Norge bidrar med det samme. Samarbeidet videreføres fram til og med 2028, med vurdering av videreføring. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet etablert Fyrtårnprosjektet, for å møte utfordringer med underrapportering av trafikk- og personskader, og for å gi et mer helhetlig bilde av skadeomfanget i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider aktivt med å forbedre registreringen gjennom dialog med direktørene i de regionale helseforetakene. Når det gjelder det siste tiltakspunktet på Helse- og omsorgsdepartementets område, har helsedirektoratet har levert en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet med anbefalinger knyttet til revidert bassengbadforskrift. Departementet har dette til vurdering.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde ønsker vi, som jeg også viste til i mitt svar den 12. august, å revidere kompetansekravene til båtførerprøven og evaluere erfaringene med høyhastighetsbeviset, og vurderer blant annet en nedjustering av grensen for høyhastighetsbevis. Vi har mottatt innspill fra Sjøfartsdirektoratet og er i gang med å vurdere tiltak. Nærings- og fiskeridepartementet har også startet opp arbeidet med en etterkontroll av havne- og farvannsloven, hvor man blant annet ser på om loven bør endres slik at den også gir hjemmel til å fastsette forskrift om sikkerhetskrav for fritidsbåtanlegg. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket gjennomfører flere holdningsskapende tiltak rettet mot fritidsbåtliv og drukningsforebygging. I tillegg deltar etatene i kampanjer som «Løft blikket», «Klar for sjøen» og informasjonsarbeid knyttet til sikkerhet i havn, med mål om å øke bevisstheten om risikofaktorer som fart, rus og fall til sjø – også når båten ligger fortøyd.

Både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har i sine tildelingsbrev hovedmål om ingen omkomne eller hardt skadde som følge av ulykker til sjøs. Dette omfatter arbeid med forebyggende sjøsikkerhet og drukningsforebygging. Jeg viser særlig til Sjøfartsdirektoratet nasjonale handlingsplan for sjøsikkerhet, hvor Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og politiet i samarbeid har utviklet 70 tiltak som skal bidra til å redusere antall alvorlige ulykker på sjøen. Handlingsplanen inneholder også tiltak fra frivillige- og ideelle organisasjoner.

I sum viser ovenstående at det gjøres mye godt drukningsforebyggende arbeid, både blant offentlige og private aktører, og at dette er et arbeid som vi tar på alvor. En viktig målsetning med handlingsplanen har vært å få til bedre samarbeid mellom sektorer og skape synergier fra det gode arbeidet som gjøres på tvers av sektorer.