Hvordan og når vil statsråden følge opp NIMs utredning og benytte det avklarte menneskerettslige handlingsrommet til å gjennomføre Stortingets vedtak om bedre beskyttelse av barn mot vold og overgrep ved samvær, og når kan Stortinget forvente konkrete forslag til lovendringer?

Hvordan og når vil statsråden følge opp NIMs utredning og benytte det avklarte menneskerettslige handlingsrommet til å gjennomføre Stortingets vedtak om bedre beskyttelse av barn mot vold og overgrep ved samvær, og når kan Stortinget forvente konkrete forslag til lovendringer?

Stortinget vedtok 11. juni 2025 at barn som har vært utsatt for vold i nære relasjoner utøvd av en forelder, i utgangspunktet ikke skal ha samvær med den voldsutøvende forelderen. Stortinget vedtok samtidig at barn skal gis rett til midlertidig å stanse samvær dersom de opplever det som utrygt eller belastende, jf. vedtak nr. 1013.

Vedtaket bygger videre på behandlingen av Dokument 8:15 S (2024–2025), fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet. Stortinget ba da regjeringen styrke barns beskyttelse i samværssaker og sørge for nødvendige regelverksendringer, slik at personer dømt for overgrep mot barn normalt ikke skal ha samvær med egne barn.

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Norges institusjon for menneskerettigheter utredet det menneskerettslige handlingsrommet. Utredningen «Barn, vold og samvær» ble offentliggjort i forrige uke.

NIM konkluderer med at menneskerettighetene åpner for en hovedregel om at det ikke skal være samvær når en forelder har utøvd vold mot barnet eller den andre forelderen. Dette gjelder både når volden er fastslått ved straffedom, og når den er sannsynliggjort i en sak etter barneloven. En slik regel må samtidig åpne for en konkret og individuell vurdering av barnets beste, fremtidig risiko og om mindre inngripende tiltak kan gi tilstrekkelig beskyttelse.

NIM mener at en ubetinget materiell rett for barnet til ensidig å avskjære samvær er vanskelig å gjennomføre på en menneskerettslig forsvarlig måte. Institusjonen skisserer imidlertid flere mulige ordninger som kan gi barnet reell adgang til å få et utrygt eller belastende samvær stanset og raskt vurdert på nytt.

Utredningen inneholder flere konkrete forslag som må vurderes nærmere politisk og praktisk. Hovedkonklusjonen er likevel at menneskerettighetene gir et klart handlingsrom for å styrke beskyttelsen av voldsutsatte barn. Regjeringen har tidligere varslet at stortingsvedtakene skal utredes. Når den bestilte menneskerettslige avklaringen nå foreligger, er det nødvendig at statsråden redegjør for hvilken løsning regjeringen vil arbeide videre med, og legger frem en konkret tidsplan for høring og lovforslag.

Samvær mellom barn og foreldre skal være til barnets beste. Det klare utgangspunktet er derfor at barn ikke skal ha samvær om det er risiko for vold. Barnets rett til beskyttelse går foran samværsretten der det etter en konkret vurdering er risiko for at barnet kan bli utsatt for vold eller overgrep. Dette er føringer som gjelder i dag, men som også er understreket i forarbeidene til ny barnelov.

Jeg vil understreke at oppfølging av anmodningsvedtakene om bedre beskyttelse av barn er et sentralt arbeid for regjeringen, og jeg ønsker å prioritere oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1013. Utredningen fra NIM om det menneskerettslige handlingsrommet ved begrensninger i samvær mellom barn og foreldre vil være et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å følge opp dette anmodningsvedtaket. Samtidig peker NIMs rapport på flere forhold som må utredes nærmere. Dette omfatter blant annet hvilke voldshendelser som skal inngå i en eventuell hovedregel om når det ikke skal være samvær. Videre må konkrete forslag til lovendringer og tiltak vurderes nærmere, inkludert økonomiske og administrative konsekvenser.
Det videre utredningsarbeidet må gjøres i samråd med andre berørte departement. En lovproposisjon med forslag til lovendringer kan fremmes for Stortinget etter at lovforslag er tilstrekkelig utredet og har vært på alminnelig høring.