Hvilke konkrete strakstiltak vil statsråden iverksette for å tette smutthullene i dagens krav til politiattest og godkjenning, slik at kriminelle aktører umiddelbart fjernes fra barnevernet, og hvilken fremdriftsplan gjelder for implementeringen av disse tiltakene?

Hvilke konkrete strakstiltak vil statsråden iverksette for å tette smutthullene i dagens krav til politiattest og godkjenning, slik at kriminelle aktører umiddelbart fjernes fra barnevernet, og hvilken fremdriftsplan gjelder for implementeringen av disse tiltakene?

Ifølge en ny rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg har ansatte i flere private barnevernsinstitusjoner alvorlig eller gjentakende kriminell historikk. Rapporten avdekker at flere av disse kriminelle forholdene ikke fremgår av dagens politiattester, selv om slike attester er et absolutt krav for å jobbe i institusjonene. Dette viser at dagens system har alvorlige smutthull som utnyttes av kriminelle nettverk. Det haster derfor å få på plass tiltak som faktisk fanger opp denne historikken, slik at vi kan garantere for sikkerheten til barna i barnevernets omsorg.

Alle barn på barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ikke noe i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte.
Rapporten som representanten viser til, er utarbeidet av A-krimsenteret i Tønsberg og er en kartlegging av utvalgte barnevernsaktører i Sør-Øst politidistrikt. Rapporten omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon.
Funnene knyttet til barnevernsinstitusjoner er spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar livssituasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får roller i barnevernsinstitusjoner, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp.
Som jeg har vist til i mine svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3615, nr. 3622 og nr. 3649 om samme rapport, så er det igangsatt og planlagt en rekke tiltak for å møte utfordringsbildet som beskrives i rapporten. Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barneverns-sektoren. Gjennom arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak. Justis- og beredskapsministeren har redegjort nærmere for arbeidet i sitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3645, som ble besvart 3. september 2026. Justis- og beredskapsministeren viser til at departementet er kommet langt i arbeidet med et forslag om å inkludere flere typer lovbrudd i barneomsorgsattesten og at det tas sikte på å sende forslaget til utvidelse av politiregisterloven § 39 på høring i løpet av høsten, men at det per nå for tidlig å si når et lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.
Jeg vil samtidig understreke at det er viktig at vi ikke reduserer spørsmålet om kriminelle aktører i barnevernet til et spørsmål om bruk av politiattest. En del av datagrunnlaget i A-krimrapporten er etterretningsinformasjon om blant annet koblinger mellom ulike aktører, og vil ikke framkomme i en politiattest, uansett hvilke straffebud man legger til. Politiattest er derfor et viktig virkemiddel for å motvirke uegnet personell, men må brukes sammen med andre verktøy for å sikre en tilstrekkelig bredde i tilnærmingen til useriøse eller kriminelle aktører og uegnet personell. Dette er bakgrunnen for at vi nå i tillegg til å se på ordningen med politiattest/ barneomsorgsattest, også ser nærmere på blant annet godkjenning, kontroll og kjøp av institusjonsplasser, adgangen til å dele informasjon mellom sektorer, og en tilsvarende nasjonal kartlegging for å avdekke flere aktører.
Jeg forventer at konkrete funn om aktører deles med relevante myndigheter fortløpende, slik at de kan følge opp. Ettersom jeg har redegjort omfattende for disse tiltakene i mine tidligere svar til Stortinget og representantens spørsmål hovedsakelig gjelder politiattest, henviser jeg til tidligere svar for en mer detaljert oversikt over innholdet i det øvrige arbeidet.
Jeg vil også trekke frem at regjeringen jobber videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta. Forslag til ny Ø-kriminformasjons-forskrift ble sendt på høring i slutten av august. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og person-opplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Senteret er allerede under etablering. En av grunn-tankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse.
Rapporten som representanten viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.