Hvordan vurderer helseministeren at antallet tilgjengelige LIS1-stillinger vil påvirke tilgangen på spesialister fram mot 2040, og hvordan er dette tatt hensyn til i SSBs nyeste framskrivninger av legearbeidsmarkedet?

Hvordan vurderer helseministeren at antallet tilgjengelige LIS1-stillinger vil påvirke tilgangen på spesialister fram mot 2040, og hvordan er dette tatt hensyn til i SSBs nyeste framskrivninger av legearbeidsmarkedet?

LIS1 er første del av spesialistutdanningen for leger og en nødvendig forutsetning for videre spesialisering. Over flere år har det vært betydelig flere kvalifiserte søkere til LIS1 enn tilgjengelige stillinger. Selv om kapasiteten har økt de senere årene, fikk om lag 36 prosent av søkerne LIS1-stilling i våropptakene i 2018 og 2019, mot 52 prosent i 2025. I høstopptakene økte andelen fra om lag 46 prosent i 2018 og 2019 til 65 prosent i 2023 og 2024.
Den vedvarende forskjellen mellom antall kvalifiserte søkere og antall LIS1-stillinger innebærer at mange leger må vente før de kan starte spesialistutdanningen. Dette kan påvirke hvor raskt nye spesialister utdannes og dermed den framtidige spesialistdekningen i helsetjenesten. Samtidig står helsetjenesten overfor betydelige pensjonsavganger blant erfarne spesialister i årene framover.
SSBs nyeste framskrivninger av legearbeidsmarkedet peker på en vesentlig bedre legedekning fram mot 2040 enn tidligere analyser. Det er derfor relevant å få belyst i hvilken grad flaskehalsen mellom medisinstudiet og spesialistutdanningen er tatt hensyn til i beregningene av framtidig tilgang på leger og spesialister.

Leger er en av de mest sentrale personellgruppene i den norske helse- og omsorgstjenesten. Jeg er enig med representanten Dalin i at det er viktig å dimensjonere LIS1-stillinger i henhold til tjenestens behov.

Behovet for LIS1-stillinger henger tett sammen med behovet for legespesialister. SSBs framskrivninger sammenstiller informasjon om sysselsetting, utdanning og næringstilknytning for helsepersonell. Framskrivningene av fremtidig behov skiller imidlertid ikke mellom behov for lege og legespesialist. Tallene må derfor forstås som makroestimater som gir et overordnet anslag på samfunnets fremtidige behov for ulike utdanningsgrupper for å kunne levere helse- og omsorgstjenester i offentlig sektor, snarere enn som presise beregninger av behovet for enkeltprofesjoner eller spesialiteter.

Forrige gang behovet for LIS1-stillinger ble kartlagt, var i 2019. Da beregnet Helsedirektoratet et fremtidig behov for LIS1-stillinger på omtrent 1150 per år. Fram til 2020 lå antall LIS1-stillinger stabilt på 950 stillinger. Regjeringen har økt antallet stillinger gjentatte ganger siden da, og senest i 2025 økte regjeringen antallet med 34 nye stillinger. Det er nå 1219 stillinger å søke på årlig. Med andre ord har det vært en betydelig økning på kort tid, og dagens antall overstiger det sist fremskrevne behovet med ca. 70 stillinger. Fra 1. januar 2025 åpnet regjeringen i tillegg for at sykehus og kommuner i samarbeid kan opprette egne stillinger innenfor egne budsjetter – i tillegg til de som er nasjonalt fastsatt. Dette kan gjøre det lettere å sikre at antallet LIS1-stillinger er i tråd med tjenestens behov for LIS1 og tjenestens fremtidige behov for legespesialister. Den 1. januar 2026 åpnet regjeringen også for at utenlandske opplæringsprogrammer, herunder KBU (dansk klinisk basisuddannelse) kan godkjennes mot læringsmål og tid i LIS1. Når leger med relevant utenlandsk kompetanse kan få godskrevet deler av LIS1, kan dette bidra til å øke kapasiteten i LIS1-ordningen.

Det er mange søkere til LIS1-stillingene. Antallet LIS1-stillinger (1219 årlig) overstiger antallet som uteksamineres årlig fra norske medisinutdanninger (655 i 2025 ifølge Database for statistikk om høyere utdanning - DBH) med god margin. En av årsakene til at det likevel er langt flere søkere enn stillinger, er at mange som søker LIS1-stilling har studert medisin i utlandet. LIS1-stillinger er del av et åpent arbeidsmarked. Antall LIS1-stillinger bør ikke dimensjoneres etter antall søkere på stillingene, men etter tjenestens behov.

Det er på tide med en ny kartlegging av behovet for LIS1-stillinger. I Meld. St.11 (2025-2026) Helsepersonellplan 2040, som ble lagt frem før sommeren, foreslår regjeringen å utrede og iverksette tiltak for å forbedre LIS1-ordningen. Utredningen skal blant annet vurdere det fremtidige behovet for LIS1-stillinger sett i lys av antall stillinger og behov for spesialister i spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De regionale helseforetakene har kommet langt i å utvikle en strategisk modell for å analysere behov for legespesialister. Dette vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for vurderingen av behovet for LIS1-stillinger. Videre prosess for kartlegging av behovet for LIS1-stillinger, avhenger av Stortingets behandling av Helsepersonellplan 2040 høsten 2026.