Vil statsråden sikre at studenter med dysleksi og andre dokumenterte lese- og skrivevansker får likeverdig tilgang til nødvendige digitale pensumlæremidler uten merkostnader sammenlignet med andre …

Vil statsråden sikre at studenter med dysleksi og andre dokumenterte lese- og skrivevansker får likeverdig tilgang til nødvendige digitale pensumlæremidler uten merkostnader sammenlignet med andre studenter, og hvilke tiltak vil regjeringen eventuelt iverksette for å hindre at dagens ordning fører til diskriminering eller økte studiekostnader for denne studentgruppen?

Studenter med dysleksi og andre lese- og skrivevansker har i mange år hatt tilgang til tilrettelagte pensumbøker gjennom Tibi, Biblioteket for tilrettelagt litteratur. Tibi er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket som skal sikre tilgang til litteratur for personer som har vansker med å lese trykt tekst.

Flere studenter og brukerorganisasjoner har imidlertid reagert på at studenter med lesevansker ikke lenger får tilgang til pensumbøker gjennom Tibi når de samme bøkene finnes som kommersielle digitale produkter hos aktører som Allvit. Ifølge informasjon fra Dysleksi Norge må studenter da kjøpe eller leie slike bøker på lik linje med andre studenter, selv om de har behov for den digitale tilretteleggingen som følge av sin funksjonsnedsettelse.

Studenter med dysleksi trenger ofte både fysisk bok og lydstøtte for å kunne tilegne seg pensum. Når gratis tilgang gjennom Tibi falt bort, ble flere nødt til å betale både for fysisk bok og digitale løsninger, noe som i praksis kan gi betydelig høyere kostnader enn andre studenter har. Digitale bøker kan heller ikke videreselges slik fysiske bøker kan.

Lik rett til utdanning og reell tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Når studenter må betale ekstra for hjelpemidler eller læremidler de er avhengige av på grunn av dokumenterte lesevansker, reises det spørsmål om ordningen gir like muligheter til å gjennomføre høyere utdanning. Det er derfor behov for en avklaring av hvordan regjeringen vurderer situasjonen, og om den mener dagens praksis sikrer likeverdig tilgang til utdanning for studenter med dysleksi og andre lesevansker.

Nasjonalbiblioteket ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet, mens ansvaret for individuell tilrettelegging for studenter i høyere utdanning ligger under Kunnskapsdepartementet. I samråd med Kultur- og likestillingsdepartementet svarer jeg ut dette spørsmålet.
Jeg har blitt gjort kjent med at Nasjonalbiblioteket tok beslutningen om å tilpasse Tibi-tilbudet til den bedrede situasjonen for universelt utformet pensumlitteratur. Jeg har ikke kjennskap til hvor mange studenter det er som omfattes av disse endringene, og i hvilken grad dette oppleves som et reelt problem av målgruppen.
Tibi har to hovedoppgaver. Det ene er å være folkebibliotek for mennesker som har en funksjonsnedsettelse som medfører vansker med å lese visuell tekst. Den andre er å være studiebibliotek for studenter i samme gruppe ved universiteter, høyskoler og fagskoler.
Studentene i Tibis målgruppe har etter universitets- og høyskoleloven krav på læremidler som er tilrettelagt, § 10-5: Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Når institusjonen skal vurdere om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt, kostnadene ved tilretteleggingen, og institusjonenes ressurser. Tibis oppgave er her å bistå institusjonene i tilretteleggingen, slik at de ikke må lage hver sine produksjonsløyper for tilrettelagt litteratur.
Norske forlag gir i stadig større omfang ut pensumlitteratur for høyere utdanning som universelt utformede e-bøker. E-bøker gjør det enkelt å justere skriftstørrelse, bakgrunnsfarge og har ofte tekst-til-tale-funksjoner. Det betyr at studenter i Tibis målgruppe med lese- og skrivevansker kan kjøpe pensumlitteratur på linje med andre studenter, og at det dermed ikke er nødvendig at Nasjonalbiblioteket tilrettelegger disse bøkene.