Vil finansministeren vurdere å endre reglene for kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt på utbytte fra EØS-aksjer eid gjennom aksjesparekonto, slik at fradrag som ikke kan utnyttes i uttaksåret kan …

Vil finansministeren vurdere å endre reglene for kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt på utbytte fra EØS-aksjer eid gjennom aksjesparekonto, slik at fradrag som ikke kan utnyttes i uttaksåret kan fremføres til senere år, og hvordan vurderer statsråden at dagens regler påvirker prinsippet om å unngå dobbeltbeskatning av langsiktig sparing?

Ved investering i børsnoterte selskaper hjemmehørende i EØS trekkes det ofte kildeskatt på utbytte før utbetalingen når norske investorer eier aksjene gjennom aksjesparekonto (ASK). Samtidig er hovedprinsippet for ASK at beskatning av avkastningen utsettes til gevinster og opptjente verdier tas ut utover innskutt kapital.
Etter gjeldende praksis kan kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt bare utnyttes dersom skattyter i samme inntektsår har tilstrekkelig skattepliktig uttak fra aksjesparekontoen. Kildeskatt som ikke kommer til fradrag i uttaksåret, kan ikke fremføres til senere år.
For langsiktige sparere som lar investeringene stå i mange år uten større uttak, kan dette innebære at betalt kildeskatt i praksis går tapt. Dermed risikerer man at deler av avkastningen blir beskattet både i kildelandet og i Norge uten at kreditfradragsordningen fullt ut oppfyller sitt formål om å unngå dobbeltbeskatning.
Problemstillingen berører et betydelig antall norske småsparere. Mange har de senere årene inkludert svenske, danske og finske aksjer i sine porteføljer gjennom aksjesparekonto. Slik reglene fungerer i dag, synes skattetrykket å bli høyere for sparing i utenlandske EØS-aksjer enn for tilsvarende investeringer i norske aksjer.
Det bes derfor om statsrådens vurdering av om regelverket gir en rimelig og nøytral behandling av langsiktig sparing gjennom aksjesparekonto, og om det bør åpnes for fremføring av ubenyttet kreditfradrag for kildeskatt til senere inntektsår.

Ordningen med aksjesparekonto gjør det mulig å spare i aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis uten at avkastningen blir skattlagt løpende. Avkastningen kan i stedet reinvesteres fullt ut i andre verdipapirer på kontoen. Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer og egenkapitalbevis, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i slike verdipapirer.
Ved å bruke aksjesparekonto kan enkeltpersoner oppnå de samme fordelene som ved investering i aksjer og egenkapitalbevis i holdingselskap. Sparingen blir mer fleksibel enn den ville blitt uten slik konto.
Den problemstillingen med manglende avregningsgrunnlag for kildeskatt som tas opp i spørsmålet, kan i prinsippet gjelde tilsvarende når aksjesparingen skjer i eget holdingsselskap avhengig av hvordan kildestatens fritaksmetode er innrettet.
Ordningen med aksjesparekonto er populær. Aksjesparing har mange positive sider for den enkelte sparer, samtidig som et velfungerende aksjemarked er en forutsetning for god kapitaltilgang til næringslivet. Regjeringen ønsker at ordningen med aksjesparekonto skal forbedres ytterligere.
I Finansdepartementet arbeides det med mulige forbedringer i ordningen med aksjesparekonto. Arbeidet er prioritert. Den problemstillingen som tas opp i spørsmålet, er ett av punktene som er til vurdering i dette arbeidet. I arbeidet med forbedringer er det en rekke hensyn som må avveies mot hverandre. Mulige forbedringer må hele tiden vurderes opp mot å tilrettelegge for en enkel gjennomføring for de involverte.
Målet er at et forslag til forbedringer i ordningen sendes på høring mot slutten av året.