Hvor mange saker de siste fem årene har utlendingsmyndighetene kommet til at en utlending har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for innvilgelsen av en …

Hvor mange saker de siste fem årene har utlendingsmyndighetene kommet til at en utlending har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for innvilgelsen av en oppholdstillatelse, men likevel besluttet ikke å tilbakekalle tillatelsen, og hva har vært årsakene til at oppholdstillatelsen ikke er trukket tilbake?

Tilliten til asyl- og innvandringssystemet er avhengig av at opplysninger som gis til norske myndigheter er korrekte. Dersom en person har fått opphold på grunnlag av uriktige opplysninger eller ved å holde tilbake relevante opplysninger, er det viktig å vite hvilke konsekvenser dette faktisk får.

Jeg ber derfor statsråden, så langt statistikken gjør det mulig, oppgi tall for hvert av de siste fem årene over saker hvor det er konstatert at det er gitt uriktige opplysninger eller fortiet vesentlige forhold, men hvor oppholdstillatelsen likevel ikke er tilbakekalt. Det bes også om en oversikt over begrunnelsene for ikke å tilbakekalle, herunder hvor mange saker dette skyldes forholdsmessighetsvurderinger, hensynet til barn eller familie, botid eller andre forhold.

Regjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk, fordi det er en forutsetning for tilliten til både rettsstaten og velferdsstaten.

Å bekjempe misbruk og kriminalitet er ett av regjeringens fire hovedspor for å hindre uønsket innvandring, og tilbakekall av oppholdstillatelser gitt på feil grunnlag er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Dersom det viser seg at det er gitt en oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag, skal Utlendingsdirektoratet (UDI) vurdere tilbakekall av tillatelsen. Det er viktig å reagere på misbruk av utlendingsregelverket for å opprettholde tilliten til asylinstituttet og til utlendingsforvaltningen.

UDI har derfor fått klare føringer fra departementet: Innsatsen skal særlig rettes mot tilbakekallssaker hvor det er begått alvorlig kriminalitet, gitt grovt uriktige opplysninger, (f.eks. om nasjonalitet) eller hvor det er konkrete holdepunkter for aktiv bruk av mer enn én identitet, saksporteføljer med pågående og systematisk misbruk, samt saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse, nedfelt i UDIs tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet, nettopp for å sikre at ressursene rettes mot de sakene der det betyr mest å reagere.

Av tildelingsbrevet følger det også at UDI forventes å gjøre aktive prioriteringer innenfor tilbakekallsporteføljen for å ha god kontroll over porteføljen og sørge for at ressursene rettes mot saker hvor det er viktigst å reagere med tilbakekall.

Som representanten kjenner til, kan en midlertidig eller permanent oppholdstillatelse kalles tilbake dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 63 første ledd.
I tabellen nedenfor, innhentet fra UDI, gis en oversikt over UDIs vedtak i perioden 2021–2026, der UDI ikke har tilbakekalt en oppholdstillatelse. «Flukttillatelser» omfatter også personer som har fått familieinnvandring med en person med beskyttelse i Norge. Kategorien «opphold» omfatter bl.a. studietillatelser og arbeidstillatelser.


Vedtak om «ikke tilbakekall»
År Flukt Opphold
2021 35 70
2022 74 97
2023 47 91
2024 19 55
2025 29 71
2026, hittil 26 38
Totalsum 230 422

Når UDI fatter vedtak om «ikke tilbakekall» i saker etter utlendingsloven, skyldes dette i de fleste tilfeller at det har framkommet informasjon som gjør at det likevel ikke er grunnlag for tilbakekall. I et fåtall saker kan det også være at UDI ikke prioriterer å gå videre med saken, jf. føringene i tildelingsbrevet.