Vil statsråden sørge for at næringslivet får tid til tilpasning og ikke blir sanksjonert og straffet i forbindelse med innføringen av besøksbidrag i de kommunene som starter med dette neste år?

Vil statsråden sørge for at næringslivet får tid til tilpasning og ikke blir sanksjonert og straffet i forbindelse med innføringen av besøksbidrag i de kommunene som starter med dette neste år?

Besøksbidragsloven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet anledning til å innføre overnattingsavgift fra 1. januar 2027. Etter loven pålegges overnattingsvirksomhetene å beregne avgiften, kreve den inn fra kunden og betale den til kommunen. Manglende oppfyllelse av disse pliktene kan medføre daglig løpende tvangsmulkt.
I høringsnotatet til forskriften skrev regjeringen via Næringsdepartementet (NFD) følgende:
Forslag til forskrift om overnattingsavgift stiller ikke krav om karenstid før avgiftsplikten inntrer i § 3. Dette kan gjøre det vanskelig for aktørene å kreve inn avgiften fra dag én, og for avgift for overnattinger som er solgt før det er kunngjort at avgiftsplikten vil inntre. Dersom det ikke er lagt inn forbehold om at det kan komme avgiftsendringer som kan bli fakturert i etterkant, kan det bli krevende for aktørene å kreve inn disse avgiftene. Departementet har mottatt innspill fra hotellnæringen og formidlingsselskapene om at de har behov for om lag ett år i oppstartsperioden for å tilpasse seg. De har også behov for noe tid for å oppdatere systemene ved endringer.
Regjeringen erkjente altså at dette ville være problematisk for næringslivet og i høringen var det tydelig tilbakemelding fra overnattingsaktørene og deres representanter at det var behov for tid til tilpasning. Innføringen krever omfattende tekniske og administrative tilpasninger i bl.a. booking-, betalings-, fakturerings- og rapporteringssystemer. Dette medfører også betydelige kostnader for aktørene.
Men regjeringen valgte å ikke vedta en karenstid før avgiftsplikten inntrer, til tross for næringens innstendige bønn om dette. Når det nå nærmer seg tid for innkreving i flere kommuner, er det tydelig at hotellene ikke er klare og det er også tilbakemelding om manglende dialog med næringslivet. Det er grunn til å understreke at dette også er en helt ny type skatt i Norge. Det vil naturligvis bli vanskeligheter og feilskjær i startfasen. Regjeringen har gitt KS støtte til å utrede en felles digital løsning for kommunene, med mål om å gjøre innkrevingen enklere for både kommuner og næringsliv. Selv om dette er positivt, betyr det etter alt å dømme at ikke alt er klart fra 1.1.2027.

Norge er et attraktivt reisemål, og vi er avhengig av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Målet er å utvikle en konkurransedyktig reiselivsnæring som skaper verdier og helårsarbeidsplasser, og samtidig tar vare på natur, kultur og lokalsamfunn. Skal reiselivsnæringen fortsette å vokse, må dette skje innenfor bærekraftige rammer. På sikt kan dette også bidra til at reisemålet blir mer attraktivt for turistene.
Muligheten til å kreve inn et besøksbidrag er etterspurt av flere norske kommuner. Bakgrunnen for forslaget er at flere turister betyr et økt press på fellesgoder, som for eksempel tilgang til stier, offentlige toaletter og søppelhåndtering. Besøksbidragsloven gir kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et nytt verktøy til å håndtere disse utfordringene.
Et lokalt besøksbidrag for overnatting vil sikre at besøkende bidrar til å finansiere fellesgodene de benytter seg av, og vil bidra til større tillit mellom besøkende, næringslivet og lokalbefolkningen i Norge.
Besøksbidragsordningen er en frivillig kommunal ordning. Besøksbidragsloven og forskriften om overnattingsavgift til kommunene trådte i kraft 1. juli i år. Dette regelverket setter rammene for kommunenes handlingsrom.
Som stortingsrepresentanten er kjent med, fremgår det av besøksbidragsloven at den som mot betaling omsetter overnattingstjenester, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted.
Videre fastsetter forskrift om overnattingsavgift til kommunene rammer for når kommunene kan innføre, endre eller avvikle overnattingsavgift. De kommunale forskriftene kan tidligst tre i kraft fra 1. januar 2027. Paragraf 3 fastsetter at kommunale forskrifter om å innføre, endre eller fjerne overnattingsavgift etter besøksbidragsloven § 2-1 må vedtas og kunngjøres senest 31. desember året før forskriften skal tre i kraft.
For å legge bedre til rette for at kommuner kan innføre avgiften i 2027 har departementet fastsatt overgangsregler i § 5 i forskriften som innebærer at det ikke er noen særskilt frist for vedtak og kunngjøring av kommunale forskrifter om overnattingsavgift som skal tre i kraft i 2027.
I arbeidet med å fastsette forskriften har departementet gjort en samlet vurdering av hensynet til kommunene, overnattingsbransjen, formidlingsselskaper og besøkende. Høringsnotatet beskrev både fordeler og ulemper av ulike forslag.
Ved å sette fristen til 31. desember for når kommunale forskrifter om å innføre, endre eller fjerne overnattingsavgiften må vedtas og kunngjøres, legges det til rette for at kommunene kan fastsette forskrift om overnattingsavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen, som normalt er sent på året. Regelen er imidlertid ikke til hinder for at kommunene vedtar og kunngjør forskriften tidligere på året, eller at kommunene fastsetter senere ikrafttredelse enn 1. januar. Regelen gir dermed kommunene fleksibilitet. Av hensyn til hoteller, formidlingsselskaper, besøkende og andre berørte aktører vurderes det som hensiktsmessig med en fast, årlig frist. Når de kommunale forskriftene er vedtatt og offentliggjort, vil aktørene få klarhet i om avgiften skal gjelde for det kommende året, og hvilke måneder det er avgift.
For å sikre forutsigbarhet bør derfor kommunene legge til rette for at aktørene får nødvendig tid til å innrette seg. Etter besøksbidragsloven § 2-2 første ledd må kommunene også utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften, med en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. Det følger av besøksbidragsloven § 2-2 annet ledd at kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen. Videre må kommunens forskrift om overnattingsavgift sendes på høring før forskriften kan vedtas, jf. forvaltningsloven § 37. Planen må være godkjent av departementet før avgiften kan tre i kraft. Departementet vurderer at dette vil bidra til å gi berørte aktører informasjon om avgiften før den trer i kraft.
Etter departementets syn bør kommunene så tidlig som mulig opplyse om at de har som intensjon å innføre eller gjøre endringer i overnattingsavgiften.
Departementet har til orientering mottatt fem søknader om godkjenning av planer fra Vågan kommune, Tromsø kommune, Karlsøy kommune, Lyngen kommune og Stranda kommune.