Vil statsråden vurdere å endre eller presisere regelverket slik at NAV kan gi økonomisk støtte til førerkort når dokumentasjon viser at førerkortet er nødvendig for at en arbeidssøker skal kunne få eller beholde arbeid, særlig i distrikter med svakt kollektivtilbud?

Vil statsråden vurdere å endre eller presisere regelverket slik at NAV kan gi økonomisk støtte til førerkort når dokumentasjon viser at førerkortet er nødvendig for at en arbeidssøker skal kunne få eller beholde arbeid, særlig i distrikter med svakt kollektivtilbud?

Jeg har denne uken besøkt LePro på Lena i Østre Toten kommune. LePro er en vekstbedrift som både leverer tjenester til næringslivet og bistår mennesker med å få arbeid, fullføre utdanning og utvikle kompetanse gjennom praktisk arbeid. Virksomheten gjør en svært viktig innsats for mennesker som står utenfor arbeidslivet, og jeg ble særlig imponert over arbeidet som gjøres for unge mellom 18 og 30 år som ønsker å komme i jobb.
Under besøket ble det formidlet at flere unge arbeidssøkere har gode forutsetninger for å arbeide, men likevel sliter med å få jobb fordi de mangler førerkort. På Toten, og i mange andre deler av Innlandet, er kollektivtilbudet begrenset. For mange arbeidsplasser er bil derfor i praksis nødvendig for å komme seg til og fra arbeid, særlig når arbeidsdagen begynner tidlig, avsluttes sent, eller arbeidsplassen ligger utenfor ordinære kollektivruter.
Et førerkort kan i dag koste over 50 000 kroner når man inkluderer obligatorisk opplæring, kjøretimer, gebyrer og oppkjøring. For unge som mottar dagpenger, tiltakspenger, arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser, kan dette være en uoverkommelig utgift. Flere har derfor spurt NAV om økonomisk hjelp til førerkort, men fått avslag. Resultatet kan bli at personer som kunne kommet raskt i arbeid, i stedet blir gående arbeidsledige eller avhengige av offentlige ytelser.
LePro opplyser at flere av disse personene sannsynligvis ville fått jobb dersom de hadde hatt førerkort. Det kan derfor være både samfunnsøkonomisk og menneskelig lønnsomt å vurdere støtte til førerkort i tilfeller der behovet er konkret, dokumentert og direkte knyttet til en realistisk jobbmulighet.
NAV har allerede ordninger for arbeidsrettede tiltak, opplæring og støtte til utgifter i forbindelse med arbeidssøking. Samtidig synes regelverket å praktiseres slik at førerkort som hovedregel ikke finansieres, selv om manglende førerkort kan være det siste og avgjørende hinderet for overgang til arbeid.
Jeg ønsker derfor å vite om statsråden vil vurdere om dagens regelverk er tilstrekkelig fleksibelt, eller om det bør etableres en ordning som gjør det mulig å støtte førerkort når dette er nødvendig for å få en konkret jobb.

Arbeids- og velferdsetaten gir i hovedsak ikke støtte til førerkort.
Personer som sliter med å få og beholde arbeid, kan få tilbud om å delta i et arbeidsmarkedstiltak når dette vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for å komme i jobb. Vurderingen av hva som er hensiktsmessig og nødvendig er delegert til Arbeids- og velferdsetaten.
Opplæringstiltak skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber, og kan blant annet gis som kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet. Førerkort klasse B skal som hovedregel ikke innvilges som opplæringstiltak. Unntak fra hovedregelen skal vurderes strengt, og forutsetter at bruker har fått tilbud om jobb der vedkommende er avhengig av førerkort klasse B for å utføre arbeidsoppgavene. Eksempler på slike jobber er budbilsjåfører eller håndverker som må kjøre firmabil med utstyr. I slike tilfeller vil førerkort klasse B kunne innvilges som opplæringstiltak (AMO).
Jeg mener det ikke er behov for å endre regelverket i lys av spørsmålene representanten Rem tar opp.