Kommunene kjøper private helse- og omsorgstjenester for milliardbeløp. De svenske erfaringene er at dette øker faren for velferdskriminalitet. I Sverige tjener kriminelle nå mer på …

Kommunene kjøper private helse- og omsorgstjenester for milliardbeløp. De svenske erfaringene er at dette øker faren for velferdskriminalitet. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika.
Hvilke forebyggende tiltak ser statsråden det naturlig å sette inn?

Tall fra Leverandørdatabasen viser at norske kommuner kjøpte private tjenester innen institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger for 8,97 milliarder kroner og tjenester i hjemmet for 5,99 milliarder kroner.
Blant de privatiserte tjenestene i institusjon, bofellesskap og omsorgsboliger står de 42 største aktørene for 78 prosent av kommunenes kjøp. For tjenester i hjemmet sto de 19 største aktørene for 81 prosent.
Det gir et marked preget både av tydelig markedsdominans rundt de største, og omfattende fragmentering rundt mange små. Deres kartlegging viser at kommunene kjøpte private tjenester for mellom 1 og 50 millioner kroner fra 317 aktører, for til sammen 2,97 milliarder kroner.
Det er høy grad av kommersialisering i yngreomsorgens tjenester. Blant private aktører innen tjenester i hjemmet er 17 av de 19 største aktørene kommersielle.
For velferdsstaten mener det reises for få spørsmål rundt det faktum at kommunene nå kjøper helse- og omsorgstjenester til sårbare innbyggere for mange milliarder hvert år hos et stort antall aktører, mange med profittmotiv.
I en kommuneøkonomi med stramme prioriteringshensyn ønsker ingen at pengene skal gå til kontroll, på bekostning av drift. Derfor bør ikke tjenestenes organisering skape kontrollbehov som går utover de ressursene som enhver kommune bør sette av til dette.
De svenske erfaringene er at mange aktører, begrensede kontrollressurser og lite utveksling av informasjon mellom kommuner øker faren for velferdskriminalitet betraktelig. I Sverige tjener kriminelle nå mer på arbeidslivskriminalitet, velferdskriminalitet og bedragerier, enn narkotika.
Også i Norge skriver politiet i sin trusselvurdering for 2026 at utnyttelse av offentlige tilskudds- og støtteordninger er en alvorlig trussel mot vår økonomi og velferdsmodell.
En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser lav velferdskriminalitet, men peker på blant annet BPA-ordningen som særlig utsatt. I rapporten vurderes kommunesektoren som sårbar på grunn av svake kontrollrutiner, begrensede ressurser og lav bevissthet om påvirkningsoperasjoner og økonomisk kriminalitet.
https://velferdsstaten.no/2026/08/25/kronikk-unge-pa-anbud-har-vi-kontroll/

Jeg ønsker å være tydelig på at offentlige velferdsmidler skal gå til gode tjenester for innbyggerne, trygge arbeidsforhold for de ansatte og forsvarlig omsorg for sårbare grupper. Velferdskriminalitet, useriøse aktører og utnyttelse av offentlige støtte- og innkjøpsordninger truer tilliten til velferdsstaten og kan ikke aksepteres.
Erfaringene fra Sverige, samt advarslene fra norsk politi og uavhengige rapporter, viser at vi må være føre var. Regjeringen følger denne utviklingen nøye og arbeider på flere fronter for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet og useriøsitet i helse- og omsorgssektoren.
Det er kommunene selv som har det lovpålagte ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Innenfor rammene av lovverket har kommunene lokal frihet til å organisere tjenestetilbudet slik de finner det best. Den enkelte kommune avgjør om den ønsker å yte tjenestene selv, eller om den ønsker å inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere.
Med det kommunale selvstyret følger det også et tydelig lokalt ansvar ved kjøp av tjenester. Regelverket for offentlige anskaffelser er her et viktig virkemiddel for å bidra til at offentlige kontrakter tildeles til leverandører som overholder lover og regler. Anskaffelsesloven stiller derfor blant annet krav om at offentlige oppdragsgivere i sine kontrakter av en viss verdi skal stille kontraktsvilkår om å overholde lønns- og arbeidsvilkår ved anskaffelser av tjenester. Dette kan omfatte helsetjenester som er utsatt for velferdskriminalitet. Det er også et krav at oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll av at kontraktsvilkårene om lønns- og arbeidsvilkår overholdes.
Stortinget vedtok 5. februar i år endringer i anskaffelsesloven. Endringene trådte i kraft 1. juli. Reglene for offentlige anskaffelser blir mer brukervennlig for offentlige oppdragsgivere. Kravene i Norgesmodellen om blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven. I tillegg er det nå plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta blant annet lønns- og arbeidsvilkår på en strategisk og helhetlig måte.
Det er verken ønskelig eller i tråd med prinsippet om lokalt selvstyre at staten detaljstyrer kommunenes organisering eller overtar den lokale avtalekontrollen. Kommunene må selv gjøre risikovurderinger knyttet til ressursbruken som kreves til kontroll og oppfølging ved kjøp av tjenester.