Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak 875 av 5. juni 2026 om å sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av gjødselforskriften gjennom tydelige styringssignaler til …

Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak 875 av 5. juni 2026 om å sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av gjødselforskriften gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, hvilke konkrete styringssignaler er gitt, og er Statsforvalteren i Rogalands systematiske gjennomgang av tidligere godkjent spredeareal et resultat av et sentralt oppdrag som også gjelder øvrige statsforvaltere?

Ved behandlingen av Innst. 427 S vedtok Stortinget uttrykkelig at regjeringen skulle sikre enhetlig nasjonal praksis gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne.
Statsforvalteren i Rogaland har senere satt i gang en systematisk gjennomgang av tidligere godkjent spredeareal på innmarksbeite.
Statsforvalteren skriver selv at gjødselbrukforskriften «heimlar gjennomgangen» som nå gjennomføres, og videre:
«Det er her lagt opp til at me skal gå gjennom dei godkjende spreieareala i Rogaland.»
Statsforvalteren beskriver at gjennomgangen skjer stegvis gjennom fylket.
Dette gjør det relevant å få avklart hva som ligger i formuleringen «lagt opp til», og om gjennomgangen følger av et konkret oppdrag, en instruks eller andre styringssignaler fra Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet eller annen sentral myndighet.
Dersom dette er en nasjonal forståelse av § 36, bør det også avklares om tilsvarende gjennomgang skal gjennomføres av de øvrige statsforvalterne.
Dersom gjennomgangen derimot er initiert regionalt, oppstår spørsmålet om hvordan regjeringen sikrer den enhetlige nasjonale praktiseringen som Stortinget ba om 5. juni.
Det bes derfor konkret opplyst hvilke brev, instrukser, rundskriv, veiledere eller andre styringssignaler som er gitt til statsforvalterne etter vedtak 875.

Som redegjort for i mitt svar til Stortinget ved behandling av to representantforslag om gjødselregelverket våren 2026, jf. Dokument 8:195 S (2025-2026) og Dokument 8:224 S (2025-2026), legger jeg vekt på enhetlig nasjonal praksis for gjennomføring av gjødselregelverket.
Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. Som del av dette foreligger et rundskriv fra Landbruksdirektoratet som omtaler gjødselbrukforskriftens bestemmelse i § 36 om at tidligere godkjenninger kan falle bort eller omgjøres etter gitte vilkår, uten at rundskrivet går i detalj om saksbehandlingen i slike saker.
Representanten spør også om hvilke styringssignaler som er gitt til statsforvalteren. Slike styringssignaler er gitt i tildelingsbrevet til statsforvalteren i 2026. Jeg viser særlig til punkt 5.1.5.12 i tildelingsbrevet, om vannforvaltning på landbruks- og matområdet, der styringssignalet er at statsforvalteren skal «vareta myndigheitsoppgåver og vurdere bruk av heimlar til å stille høvesvis strengare og lempelegare krav etter gjødselbrukforskrifta.» Videre viser jeg til punkt 3.1.6.2 om Bærekraftig landbruk, der Statsforvalteren bes om å tilby «veiledning om ny gjødselbrukforskrift og bistå Landbruksdirektoratet i å videreutvikle veiledningsmateriell og støttesystemer for gjødselbrukere og kommuner». Statsforvalteren er videre bedt om å gi en vurdering om hva som er viktig å følge opp for at regelverket skal bli praktisert på en god måte, og av de største utfordringene med gjennomføring av nytt regelverk i deres region. I tråd med disse signalene er det etablert god dialog mellom Statsforvalteren i Rogaland og mitt departement om den pågående gjennomgangen av tidligere godkjent spredeareal, om utfordringer i denne prosessen og om gode løsninger.
Pågående arbeid hos Statsforvalteren i Rogaland som representanten viser til, er således en oppfølging av det regelverket som er fastsatt og av generelle styringssignaler som er gitt.
Jeg vil bemerke at det særlig er i Rogaland at det er mye innmarksbeite. I dette fylket utgjør innmarksbeiter en vesentlig del av fôrgrunnlaget og spredearealene hos et større antall jordbruksforetak, mens dette i mindre grad er tilfelle i øvrige landsdeler. På samme måte har Rogaland mye verdifull naturbeitemark som er formet og opprettholdt av jordbruk gjennom generasjoner. Bortfall av spredeareal-godkjenninger av hensyn til å ivareta naturbeitemark, kan ha stor betydning for dem det gjelder, noe som er bakgrunnen for statsforvalterens signaler i Rogaland om ekstra nøye vurderinger i slike tilfeller.
Mitt departement har ikke hittil sett behov for noe konkret sentralt oppdrag og spesifikke styringssignaler om tematikken til alle statsforvaltere. Vurderingen er at regelverksoppfølgingen er ivaretatt gjennom de ordinære styringssignalene referert over.