Hvordan vurderer statsråden denne konsentrasjonsrisikoen, og hvilke konkrete initiativer tar regjeringen – nasjonalt og i samarbeid med EU – for å redusere avhengigheten av amerikansk verifiseringsinfrastruktur for kontaktløs betaling?

Hvordan vurderer statsråden denne konsentrasjonsrisikoen, og hvilke konkrete initiativer tar regjeringen – nasjonalt og i samarbeid med EU – for å redusere avhengigheten av amerikansk verifiseringsinfrastruktur for kontaktløs betaling?

Norge topper Europa i andel digitale betalinger, og «tæpping» med telefon er blitt hovedmåten vi betaler på. Denne funksjonen virker i dag bare hvis telefonen er godkjent av enten Google (gjennom «Play Integrity») eller Apple – uten noe europeisk alternativ. NSM peker i Risiko 2026 på at slik ensidig avhengighet av utenlandske teknologileverandører kan utnyttes til politisk eller økonomisk press. Jeg ønsker svar på hvordan regjeringen vurderer denne risikoen, og hva som gjøres nasjonalt og i EU for å redusere den.
Ingen private aktører har forutsetninger for å bygge et alternativ. Det er teknisk mulig, men kommersielt ulønnsomt – man må bruke penger på å bygge noe som allerede finnes, ikke fordi det er lønnsomt, men fordi det er strategisk nødvendig. Dette er en klassisk infrastruktur i et moderne land, på linje med kraftnett og veier.
Norge har både den tekniske og kompetansemessige forutsetningen for å bidra, og en uttalt politisk ambisjon om å være verdensledende på digitalisering. Den ambisjonen er lite verdt hvis fundamentet eies og kontrolleres av andre.
Samtidig er dette åpenbart ikke noe Norge bør bygge alene. Norge bør arbeide aktivt for felleseuropeiske avtaler og løsninger – et europeisk verifiserings- og infrastrukturlag som gir alle europeere reell valgfrihet i teknologi, uavhengig av de internasjonale gigantene.
Norges Bank skriver i rapport Finansiell infrastruktur 2026: «I en tilspisset geopolitisk situasjon kan avhengigheter av ressurser i andre land bli en alvorlig sårbarhet. Utenlandsk eierskap, tjenesteutsetting til utlandet og avhengighet av nøkkelressurser fra andre land kan svekke norske aktørers styringsevne og handlefrihet, særlig i en krise-, krigs- eller konfliktsituasjon.»
Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker i Risiko 2026 på at norsk avhengighet av et fåtall utenlandske teknologileverandører gir en konsentrasjonsrisiko som kan utnyttes til politisk eller økonomisk press. Kontaktløs betaling med telefon («tæpping») – som i praksis er blitt en forutsetning for å delta i det norske betalingssystemet – forutsetter i dag at telefonen er godkjent gjennom enten Googles eller Apples verifiseringsinfrastruktur, uten noe nasjonalt eller europeisk alternativ.

Det norske betalingssystemet vurderes som sikkert, effektivt og robust av Finanstilsynet og Norges Bank. Samtidig stiller trusselbildet og den geopolitiske virkeligheten nye krav til foretakene og til myndighetene. Det er bankene og andre betalingsleverandørers ansvar å sørge for at kundene har tilgang til betalingsløsninger. Finanstilsynet skriver i sin Risiko- og sårbarhetsanalyse 2026 at den geopolitiske utviklingen forsterker behovet for at foretakene i finanssektoren gjør gode vurderinger av konsentrasjonsrisiko og avhengighet til enkeltleverandører, samt evne til å håndtere endrede forutsetninger over tid.
Norske myndigheter har tatt en rekke grep som skal bidra til å styrke robustheten i betalingssystemet, også overfor mer alvorlige scenarioer. Et felleseuropeisk regelverk om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA-forordningen) trådte i kraft i Norge 1. juli 2025, og innebærer en styrking av kravene til foretak i finanssektoren. Norske myndigheter og finansnæringen arbeider dessuten med oppfølgingen av 18 anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har vurdert beredskapen i det digitale betalingssystemet. Finansdepartementet har som en del av dette gitt Finanstilsynet i oppdrag å vurdere den samlede beredskapen ved kortbetaling i fysiske utsalgssteder, og om det er behov for tiltak. Finanstilsynet skal komme tilbake til departementet innen 18. desember 2026.
I Norges Banks Kunderetta betalingsformidling 2025 fremgår det at 37 prosent av betalingene på fysiske utsalgssteder ble gjort med mobiltelefon i mars 2026. Hoveddelen av kortbetalinger på fysiske utsalgssteder gjøres fremdeles med fysiske kort. Norges Bank publiserer egenberedskapsråd for betaling, og anbefaler bl.a. at alle har et fysisk BankAxept-kort tilgjengelig. Norges Bank viser til at enkelte av dagens beredskapsløsninger for kortbetalinger i butikk bygger på denne typen kort, og at betalingskort i apper på mobiltelefon eller andre digitale enheter ikke nødvendigvis vil fungere i en beredskapssituasjon. Norges Bank viser også til at fysiske betalingskort er god beredskap også for tilfeller som mistet mobil eller tomt batteri.
Regjeringen arbeider bredt for at kritisk digital infrastruktur skal være så robust som mulig. Beredskapen i betalingssystemet bygger likevel på at brukerne også har andre tilgjengelige betalingsinstrumenter enn kontaktløs betaling med telefon.