Vil statsråden lytte til den lokalpolitiske motstanden fra Steinkjer og Inderøy kommunestyrer, og legge vekk planene om vern av Børgin (Borgenfjorden)?

Vil statsråden lytte til den lokalpolitiske motstanden fra Steinkjer og Inderøy kommunestyrer, og legge vekk planene om vern av Børgin (Borgenfjorden)?

Klima- og miljødepartementet har nylig aktualisert planene om marint vern av Børgin (Borgenfjorden) i Trøndelag, noe som har skapt stor uro lokalt. Saken berører et av landets mest produktive landbruksområder, der over 190 aktive gårdsbruk ligger plassert i fjordens direkte nedbørsfelt.
Både Steinkjer kommune og Inderøy kommune har tidligere gjennom enstemmige kommunestyrevedtak motsatt seg det statlige verneforslaget. Lokalsamfunnet peker på at fjorden allerede har god økologisk status som følge av generasjoner med god, lokal forvaltning. Næringen og kommunene har gjennom målrettet arbeid i tråd med vannforskriften oppnådd svært gode resultater når det gjelder å minimere landbruksavrenning til fjorden.
Det er stor lokal bekymring for at et statlig marint vern vil utløse strengere, ufravikelige miljømål etter vannforskriften for alle elver og bekker som renner ut i fjorden. Kommunene frykter i praksis at man vil frata kommunene handlingsrommet og dispensasjonsmyndigheten de har i dag. Konsekvensen vil bli økt byråkrati, strengere dokumentasjonskrav og uforutsigbare begrensninger for matproduksjonen, nydyrking og lokal næringsutvikling rundt kommunesenteret Straumen.
Ordførerne i de berørte kommunene har nylig gjennomført møter med departementets politiske ledelse for å formidle det massive, lokale engasjementet og forventningen om at saken skrotes. Forvaltning av naturverdier gir best resultater når det spiller på lag med innbyggerne og næringslivet som har skoene på lokalt, framfor statlig overstyring via et unødvendig dobbeltvern.
Senterpartiet mener klart at man her må lytte til innbyggere og næringslivet lokalt. De har vist at det er fullt mulig å forbedre statusen til fjorden gjennom klok, lokal forvaltning. Det bør man gi honnør for, og legge vekk forslaget om statlig vern for godt.

Børgin er ett av de 36 områdene som ble pekt ut i marin verneplan fra 2004. Regjeringen har en klar ambisjon om å fullføre denne marine verneplanen, og vil bidra i oppfølgingen av det internasjonale målet om å bevare minst 30 % av verdens havområder innen 2030. Områder som Børgin inngår i dette arbeidet.

Verneprosessen for Børgin har pågått over ganske lang tid, og jeg er klar over at kommunene på flere stadier i verneprosessen har gitt uttrykk for skepsis. Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med kommunene i denne saken. Jeg håper at vi sammen kan få oppklart det jeg oppfatter som noen misforståelser knyttet til hva det foreslåtte vernet innebærer, og at vi kan finne gode løsninger som ivaretar de hensynene kommunene er opptatt av.

Jeg vil understreke at opprettelsen av et nytt marint verneområde ikke innebærer at kommunene skal slutte å forvalte arealene. Kommunene skal fortsatt planlegge for bruk av områdene med utgangspunkt i plan- og bygningsloven.

Påvirkning fra virksomhet i områdene rundt fjorden på tilstanden og naturverdiene i fjorden reguleres ikke gjennom en verneforskrift, men gjennom annet regelverk. Særlig vannforskriften er sentral her. Vannforskriften gjelder uavhengig av om det kommer vern eller ikke. Grunnen til at vi verner handler også om noe annet, nemlig at vi ønsker en felles ramme for å ivareta den marine naturen. Dersom Børgin blir et marint verneområde blir det ikke utløst strengere krav etter vannforskriften. Arbeidet med å ta vare på tilstanden i fjorden vil fortsette på vanlig måte gjennom vannforvaltningsplanene.

Jeg er klar over at landsbruksnæringen i området har vært bekymret for verneplanene. Verneforskrifter gjelder imidlertid bare «i verneområdet» og aktivitet som foregår på land reguleres ikke gjennom verneforskriften. Vi har en regel i naturmangfoldloven § 49 om virksomhet utenfor verneområdet. Denne sier at myndigheter som gir tillatelse etter andre lover, skal vurdere hvordan tiltaket påvirker verneverdiene. Påvirkning fra landbruk faller ikke inn under denne regelen, da landbruksdrift er unntatt fra krav om tillatelse etter forurensingsloven. Med andre ord vil ikke vernet få betydning for landbruk, verken direkte eller indirekte.