Statsråden har erfaring med å drive bedrift. Synes statsråden at det er en akseptabel økonomisk situasjon for SUS når det må lånes penger for å betale eksempelvis lønns- og personalkostnader?

Statsråden har erfaring med å drive bedrift.
Synes statsråden at det er en akseptabel økonomisk situasjon for SUS når det må lånes penger for å betale eksempelvis lønns- og personalkostnader?

Aftenbladet skrev nylig en sak om at SUS "må drives på kreditt - altså lånte penger – for å betale løpende utgifter som blant annet lønns- og personalkostnader."

Regjeringen har over langt tid manglet kontroll med finansieringen av nye SUS som har resultert i flere kutt og en økonomi som i praksis gjør sykehuset til nærmere en halv million mennesker til et konkursbo.

De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for driftog investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til større investeringer over 500 mill. kroner.

Alle de fire regionale helseforetakene har et system for å styre likviditeten internt i regionen. Kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene gis enten som interne lån, eller ved bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt. Formålet med intern rentebelastning er å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet, og å synliggjøre at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk i regionen.

Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader ved investeringer er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer.

Styret i Helse Vest RHF har tatt høyde for at Helse Stavanger HF kan drifte med negative årsresultater i årene framover for å få bedre tid til å jobbe med tiltak og samtidig ivareta den løpende driften.