Hva er fordelingsvirkning og proveny for årene 2022–2026 gitt at skattereglene for inntektsåret 2021 ble videreført, og satser, innslagspunkter, beløpsgrenser og fradrag hadde blitt fremskrevet med faktisk lønnsvekst i perioden?

Hva er fordelingsvirkning og proveny for årene 2022–2026 gitt at skattereglene for inntektsåret 2021 ble videreført, og satser, innslagspunkter, beløpsgrenser og fradrag hadde blitt fremskrevet med faktisk lønnsvekst i perioden?

Beregningen bes omfatte trinnskatt, trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt, personfradrag og minstefradrag. Det bes om provenyvirkningen sammenlignet med gjeldende regler, hvor mange personer som ville fått lavere eller høyere personskatt, samt gjennomsnittlig endring i skatt for ulike inntektsgrupper.

For å kunne sammenligne skattereglene fra 2021 med skattereglene i 2026 må 2021-reglene fremføres til 2026. Dette kan gjøres på forskjellige måter, og valget av metode vil påvirke resultatet.

Under denne regjeringen er summen av anslåtte lettelser i inntektsskatten uten utbytteskatt om lag 16 mrd. 2026-kroner til og med Revidert nasjonalbudsjett 2026. Dette er summen av anslagene i de årlige budsjettene, basert på forutsetningene om lønns- og prisvekst som da ble lagt til grunn, og viser hvor mye regjeringen har prioritert i årlige lettelser i inntektsskatten. De årlige endringene er beregningsteknisk framført til reelle kroner med faktisk KPI-vekst.

Skiftende regjeringer har siden 2005 benyttet denne metoden for å holde oversikt over skatte- og avgiftsendringer i de årlige budsjettene. De samme beregningene har dannet grunnlaget for beregningen av provenyvirkningene av Stortingets årlige skatte- og avgiftsvedtak og tilhørende vedtak om inntektsbevilgninger.

En annen metode er å fremføre 2021-reglene med anslagene som lå til grunn for de enkelte budsjettene. Det gir uttrykk for hvordan reglene ville sett ut i 2026 dersom regjeringen hadde videreført uendret skattepolitikk (null provenyvirkning) i hvert budsjett siden 2021. I de årlige budsjettene beregnes provenyvirkningene av endringer i skatte- og avgiftsreglene sammenliknet med et referansesystem. I referansesystemet holdes skatte- og avgiftsregler reelt uendret fra året før budsjettåret. Det innebærer at grenser og satser justeres med anslått vekst i relevante størrelser, for eksempel veksten i konsumpriser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.

For å illustrere regjeringens prioriteringer i perioden mener jeg det er mest dekkende å bruke anslagene som bygger på den informasjonen regjeringen hadde tilgjengelig da beslutningene ble tatt.

Representanten ber om en beregning der 2021-reglene fremføres med lønns- og prisveksten slik den i ettertid viste seg å bli i perioden.

Beregningene nedenfor inkluderer endringer i standardfradrag (minstefradrag og personfradrag), trinnskatt og trygdeavgift. I tillegg inkluderer de inntekts- og skattefradrag som departementet kan beregne i skattemodellen Lotte-Skatt.

Når vi sammenligner 2026-regler med 2021-regler fremført med anslagene som lå til grunn for hvert budsjett, anslås inntektsskatteprovenyet redusert med om lag 17,5 mrd. kroner. Når vi i stedet sammenligner med 2021-regler fremført med faktiske og oppdaterte fremføringsfaktorer, slik representanten spør om, anslås inntektsskatteprovenyet redusert med i underkant av 3,5 mrd. kroner. Forskjellen skyldes særlig at lønnsveksten de siste årene har vært klart høyere enn anslått, som omtalt nedenfor.

Beregningene er usikre og gir ingen endelig fasit. Vi kjenner blant annet ikke den faktiske lønnsveksten for 2026, som representanten legger til grunn i spørsmålet. Videre er beregningen basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, med inntektsstatistikken for husholdninger i 2023 fra SSB som datagrunnlag. Dette datagrunnlaget er sjablongmessig framskrevet til 2026, noe som også er en kilde til usikkerhet. Først i 2028 vil man ha tilgjengelig inntektsstatistikk for husholdninger for 2026. Flere skatteendringer i perioden er ikke inkludert fordi de ikke er en del av den nåværende versjonen av modellen departementet bruker. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige atferdsendringer som følge av endringer i skattereglene. Nyere datagrunnlag eller oppdaterte anslag kan derfor gi andre resultater.

Differansen mellom de to beregningene skyldes at lønns- og prisveksten siden 2021 har vært høyere enn anslått i de årlige budsjettene, som beskrevet i svaret til skriftlig spørsmål nr. 3321 (2025-2026). Provenyet av fremførte 2021-regler blir dermed anslått lavere når blant annet minstefradrag og innslagspunkter i trinnskatten fremføres med faktisk vekst fremfor anslagene fra hvert budsjett. Da blir også forskjellen i anslått skatteproveny mellom 2026-regler og fremførte 2021-regler mindre. Denne effekten er også omtalt i svaret på skriftlig spørsmål nr. 2189 (2024-2025).

Som nevnt i svaret til skriftlig spørsmål nr. 3061 (2025-2026) vil virkningen på avgiftssiden av budsjettet være motsatt. Når avgiftene er blitt justert med lavere prisvekst enn den faktiske, har det gitt større lettelser enn anslått i de årlige budsjettene. Dersom avgiftssatsene for særavgiftene i 2026 ble justert for den undervurderte prisveksten i perioden 2021-2026, ville de budsjetterte inntektene i 2026 isolert sett økt med om lag 5 mrd. kroner. I beregningen er det ikke tatt hensyn til atferdsendringer som følger av endrede avgifter.

Figur 1 nedenfor illustrerer at profilen på de beregnede fordelingsvirkningene i liten grad påvirkes av hvilke fremføringsfaktorer som benyttes for 2021-reglene: Personer med lave og middels inntekter får anslått en lettelse, mens personer med høye inntekter får anslått en skjerpelse. I figuren er befolkningen delt inn i 10 like store grupper (desiler) og rangert etter bruttoinntekt. For hver desil vises gjennomsnittlig anslått endring i skatt i kroner når 2026-reglene sammenlignes med 2021-regler fremført med enten faktiske tall (mørkeblå linje) eller anslagene som lå til grunn for hvert budsjett (lyseblå linje).

Figur 1. Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt for personer 17 år og eldre. 2026-regler sammenlignet med fremførte 2021-regler med faktisk tall/oppdaterte anslag på lønnsvekst mv. og anslagene som lå til grunn for hvert budsjett. Desiler fordelt etter bruttoinntekt. Kroner. Negative tall er skattelettelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Disse beregningene forsøker å isolere effekten av regelendringer med to forskjellige forutsetninger for fremføringen av 2021-reglene. Alle regelsettene benyttes på samme estimerte skattegrunnlag. Ingen av beregningene er alene egnet til å si noe om skattytere betaler en større eller mindre andel av inntekten sin i skatt i 2026 sammenlignet med 2021. Dette bestemmes i samspill med utviklingen i skattegrunnlagene. Som beskrevet i svar til skriftlig spørsmål nr. 3321 (2025-2026) til Stortinget, viser statistikk fra SSB at skatt som andel av bruttoinntekt har falt fra 26,1 pst. i 2021 pst. til 25,3 pst. i 2024, som det siste året det foreligger tall for.

Det understrekes at det hvert år gjøres en ny, helhetlig vurdering av blant annet progressiviteten i inntektsskatten i arbeidet med skatte- og avgiftsoppleggene. I denne vurderingen er det relevant å se hen til hvordan økonomien og skattegrunnlagene faktisk har utviklet seg over tid.

Anslagene på lønns- og prisvekst i de årlige nasjonalbudsjettene er i sin natur usikre. Avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst er derfor normalt. For eksempel ble lønnsveksten undervurdert med 1,3 prosentenheter fra 2020 til 2021. Dette avviket er like stort som det største årlige avviket i denne regjeringsperioden. I fjor ble lønnsveksten 0,4 prosentenheter høyere enn ventet. Over tid forventes avvik mellom anslag og faktisk vekst å gå begge veier, slik at betydningen av anslagsavvik i enkeltår reduseres.