Kvinner med sterke nervesmerter pga. endometriose, adenomyose eller kirurgiske skader i underliv og tarmsystem har inntil nå hatt en mulighet for å få behandling med nerveblokkade på OUS. Men i det …

Kvinner med sterke nervesmerter pga. endometriose, adenomyose eller kirurgiske skader i underliv og tarmsystem har inntil nå hatt en mulighet for å få behandling med nerveblokkade på OUS. Men i det siste har pasienter fått beskjed om at denne behandlingen skal opphøre pga ressursmangel. Pasientene henvises til private klinikker hvor denne behandlingen koster flere tusen kroner (7000 per injeksjon).
Medfører det riktighet at denne behandlingen ikke lenger skal tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten?

For litt siden hørte jeg en pasienthistorie, fra en kvinne, som gjorde inntrykk på meg. Etter over 20 år med sterke smerter fikk hun endelig diagnosen adenomyose og endometriose. Hun måtte fjerne livmoren. Under denne prosedyren ble en nerve skadet, noe som ikke er uvanlig. Det samme kan skje ved andre inngrep i underliv og tarmsystem, tøffe fødsler eller skader. Smertene er ofte kroniske og kan gi reduksjon i både arbeidsevne og livskvalitet. Denne pasienten gikk med enorme smerter i 1 år og 9 måneder før hun fikk hjelp.
I dag kan man få nerveblokade (pudendusblokade) for pudendalnevralgi ved OUS. Tilbudet er svært begrenset på grunn av dårlig kapasitet. Etter at to leger som jobbet med dette sluttet, har de ikke fått ansette nye leger til denne behandlingen. Nå får pasientene opplyst at tilbudet skal opphøre på grunn av ressursutfordringer. Uten denne behandlingen vil mange kvinner ikke kunne ha akseptabel livskvalitet, og det eneste alternativet er da privat behandling som i dag koster 7000 kr/injeksjon. Det sier seg selv at når du har så vondt at du ikke kan ha akseptabel livskvalitet vil du heller ikke fungere i jobb. Denne pasienten fortalte om så brennende nervesmerter at hun ikke klarte sitte, ha på undertøy, ikke stå, ikke gå om hun ikke fikk behandling. Hun kan ikke ha et normalt liv og det er også vanskelig å være en så god mamma som man ønsker med så store smerter.

For å besvare representantens spørsmål har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF (OUS). OUS opplyser at behandlingstilbudet til pasienter med kroniske underlivs- og bekkensmerter vurderes i tråd med tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, nasjonale faglige anbefalinger og gjeldende prioriteringsprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Sykehuset viser til anbefalingene i Norsk gynekologisk forenings veileder i gynekologi, hvor det i behandlingen av langvarige bekkensmerter primært anbefales konservative behandlingsstrategier som fysioterapi, medikamentell behandling og eventuelt kognitiv terapi, tilpasset den enkelte pasients situasjon.

OUS opplyser videre at det er begrenset dokumentasjon for effekt av både botulinumtoksinbehandling ved vulvasmerter og kroniske bekkensmerter, og for pudendusblokade og andre gjentatte nerveblokader ved kroniske smertetilstander. Slike behandlinger vurderes derfor individuelt som en del av et helhetlig behandlingsopplegg, der forventet nytte vurderes opp mot andre tilgjengelige behandlingsalternativer. På denne bakgrunn opplyser OUS at behandlingstilbudet ikke er endret utelukkende som følge av ressursmessige forhold, men etter en samlet faglig vurdering av dokumentert effekt, nasjonale faglige anbefalinger og forsvarlig prioritering av spesialisthelsetjenestens ressurser.

Kroniske smertetilstander er et stort samfunnsproblem fordi de kan gi betydelig redusert livskvalitet, omfattende helsetjenestebehov og færre år i arbeid. Det er viktig å utvikle mer helhetlige og kunnskapsbaserte tilbud til denne pasientgruppen.

Regjeringen er opptatt av å styrke tilbudet til pasienter med kroniske og sammensatte smertetilstander. Derfor har Helsedirektoratet etablert et nytt nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander. Pasientforløpet ble publisert i 2025 og skal være fullt innført ved alle landets smerteklinikker fra 1. januar 2027. Målet er at pasienter med langvarige smerter skal få et mer helhetlig, koordinert og likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Pasientforløpet legger blant annet opp til tidligere og mer strukturert tverrfaglig utredning, tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, fastlege og kommunale tjenester, samt større grad av pasientmedvirkning. Forløpet skal bidra til at pasientene får riktigere oppfølging, bedre samhandling mellom tjenestene og mer målrettede tiltak for å bedre funksjon, mestring og livskvalitet.

Bakgrunnen for innføringen er blant annet positive erfaringer fra utprøving ved St. Olavs hospital og samarbeidende fagmiljøer ved landets smerteklinikker. Regjeringen mener at et mer strukturert og tverrfaglig pasientforløp kan bidra til å redusere unødig ventetid, styrke samhandlingen mellom tjenestenivåene og gi pasienter med kroniske smertetilstander et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor i landet de bor.

Jeg har forståelse for at kroniske smerter kan ha store konsekvenser for den enkelte. Nettopp derfor er det viktig at pasientene møtes med et helhetlig og kunnskapsbasert behandlingstilbud. Innføringen av det nasjonale pasientforløpet er et viktig ledd i regjeringens arbeid med å forbedre tjenestene til denne pasientgruppen.