Kan statsråden begrunne hvorfor en A-krimrapport fra juni, som avdekker personer med tilknytning til kriminelle miljøer i 16 private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt, har blitt unntatt offentligheten/holdt hemmelig for offentligheten?

Kan statsråden begrunne hvorfor en A-krimrapport fra juni, som avdekker personer med tilknytning til kriminelle miljøer i 16 private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt, har blitt unntatt offentligheten/holdt hemmelig for offentligheten?

Klassekampen omtalte 24. august en hemmelig rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg som avdekker at personer med tilknytning til kriminelle miljøer har drevet og jobbet ved 16 private barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. Ifølge Klassekampen viser analysen at barn under barnevernets omsorg er plassert i private virksomheter kontrollert av personer med tilknytning til kriminelle nettverk. Rapporten peker også på eiere og daglige ledere involvert i kriminalitet, og ansatte med alvorlig eller gjentakende kriminell historikk. Rapporten peker videre på en risiko for at offentlige inntekter kan inngå i pengestrømmene til kriminelle nettverk.
Dette er en svært alvorlig sak. Barn som bor på barnevernsinstitusjoner er noen av de mest sårbare barna våre, og dette er barn samfunnet og staten har tatt på seg det aller største ansvaret for. Staten må kunne vite hvem som eier og driver disse institusjonene, hvem som arbeider der, og være trygg på at offentlige midler brukes til å gi barna et trygt og forsvarlig tilbud.
Klassekampen oppgir at A-krimsenteret ikke har ønsket å gi innsyn i rapporten, og ønsker foreløpig ikke å kommentere den til avisa. Klassekampen oppgir i sin artikkel 24. august at de på annet vis har fått tilgang til deler av rapporten.
Det er derfor etter spørsmålsstillerens syn betimelig å spørre statsråden om hvorfor en såpass graverende rapport med høy offentlig interesse har blitt holdt hemmelig siden juni, og hvorfor det ikke gis innsyn i den.

Den omtalte rapporten er unntatt offentlighet jf. Offl. § 13 (1) og §24 (1). Politiet er underlagt taushetsplikt gjennom flere bestemmelser i flere lover. Den omtalte rapporten inneholder opplysninger om personlige forhold rundt identifiserte enkeltpersoner. Disse opplysningene er underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven.

De regionale A-krimsentrene i Norge er en del av et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og politiet. Formålet er å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet gjennom kontroller, kunnskapsbygging og beslutningsstøtte.
Politiets rolle i sentrene er kunnskapsproduksjon og beslutningsstøtte. For å kunne omdanne kunnskap til anvendbar beslutningsstøtte er det avgjørende å kunne behandle og omtale taushetsbelagt informasjon som ikke kan deles med offentligheten.

Den taushetsbelagte rapporten er formidlet til relevante etater som har anledning til å iverksette tiltak mot de problemer som beskrives. Den er nå publisert i en offentlig versjon.

Jeg har vært – og er – opptatt av at politiet deler kunnskapsprodukter for å sette andre i stand til å redusere sårbarheter i samfunnet. Politidirektoratet bekrefter at deling av kunnskap er en viktig del av politiets kriminalitetsbekjempelse.