Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå plan- og bygningslovens byggesaksregler med sikte på å tilpasse disse bedre til mindre avløpsanlegg, slik at kravene til dokumentasjon og saksbehandling …

Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå plan- og bygningslovens byggesaksregler med sikte på å tilpasse disse bedre til mindre avløpsanlegg, slik at kravene til dokumentasjon og saksbehandling står i et rimelig forhold til anleggenes omfang, og slik at det legges til rette for en likere praksis i kommunene og samtidig redegjøre for om det er behov for regelverksendringer, forskriftsendringer eller tydeligere veiledning til kommunene på dette området?

Forurensningsloven regulerer mindre avløpsløsninger, blant annet separate avløpsanlegg for enkeltboliger og hytter. I tillegg til utslippstillatelse etter forurensningsregelverket, må slike anlegg ofte gjennom en omfattende byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, som ligger under Kommunal- og distriktsdepartementets ansvarsområde.
Tilbakemeldinger fra bransjen og kommunene tyder på at dagens regelverk medfører unødvendig omfattende saksbehandlingskrav for relativt enkle og standardiserte anlegg. Dette bidrar til økte kostnader for huseiere og hytteeiere som skal etablere eller oppgradere avløpsanlegg, ækt byråkrati og lengre saksbehandlingstid i kommunene og sprikende praksis mellom ulike kommuner, noe som skaper uforutsigbarhet for søkere og bransjeaktører
En bedre tilpasning av byggesaksreglene til denne typen anlegg vil kunne redusere kostnader, korte ned saksbehandlingstiden og bidra til en mer enhetlig praksis i kommunene, uten at dette går på bekostning av miljøhensyn eller anleggenes kvalitet.

Søknadsplikten i plan- og bygningslovgivningen skal sikre at kommunen får anledning til å vurdere om etablering av nye avløpsanlegg og vesentlige endringer av eksisterende anlegg er i samsvar med de krav og hensyn som følger av plan- og bygningslovgivningen.

Kravene etter plan- og bygningslovgivningen kommer i tillegg til krav som følger av annet regelverk. Forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen har ulike formål og ivaretar ulike hensyn. Mens forurensningslovgivningen skal forebygge og begrense forurensning, skal plan- og bygningslovgivningen blant annet ivareta hensynet til arealbruk, byggverk og omgivelser.

Samtidig innebærer ikke reglene om søknadsplikt at alle arbeider på avløpsanlegg er søknadspliktige. Vedlikehold og enkelte mindre reparasjons- og utbedringsarbeider kan gjennomføres uten søknad.

Regelverket åpner dessuten i visse tilfeller for at kommunen, etter en konkret vurdering, kan unnta mindre tiltak fra krav om søknad og tillatelse. Ved vurderingen kan det blant annet legges vekt på tiltakets karakter, omfang og betydning for omgivelsene og andre relevante interesser. Departementet har tidligere lagt til grunn at det kan være hensiktsmessig at kommunen utarbeider retningslinjer for hvilke tiltak som normalt kan gjennomføres uten søknadsbehandling. Dette kan bidra til både forutsigbarhet og likebehandling.

Samtidig er jeg oppmerksom på at plan- og bygningslovgivingen kan oppleves som omfattende og krevende å orientere seg i. Departementet vurderer fortløpende behovet for både regelverksutvikling, forenklingstiltak og veiledning på plan- og bygningsrettens område. Om det er behov for regelverksendring eller nærmere veiledning på dette konkrete område må eventuelt utredes før jeg kan si noe nærmere om det. Generelt vil jeg si at det er viktig at kravene til saksbehandling og dokumentasjon står i et rimelig forhold til tiltakets karakter, omfang og virkninger. Etter mitt syn gir dagens regelverk allerede et visst handlingsrom for å tilpasse byggesaksbehandlingen til mindre tiltak gjennom unntaksbestemmelsene og kommunens vurdering av den enkelte sak.