Vil statsråden pålegge helseforetaket å sikre beredskap i form av vandrende blodbanker i Finnmark, for å ta politisk ansvar for helseberedskap og likeverdig tjenester?

Vil statsråden pålegge helseforetaket å sikre beredskap i form av vandrende blodbanker i Finnmark, for å ta politisk ansvar for helseberedskap og likeverdig tjenester?

Tre kommuner (Alta, Vadsø og Berlevåg) og et lokalsykehus (Longyearbyen sykehus) har vandrende blodbanker i drift som beredskap i et prøveprosjekt. Alle disse lokasjonene har aktivert sin vandrende blodbank innenfor prosjektperioden. Innen utgangen av 2025 var systemet aktivert til sammen 24 ganger og transfusjoner gitt til 9 pasienter. I tillegg ble lagret fullblod ved legevakten i Alta kommune benyttet ved 8 tilfeller. Ordningen har støtte fra behandlende leger ved legevakter og kommuneoverleger i de kommunene dette gjelder. Ordningen har vist at vandrende blodbank er et tiltak som har gitt raskere tilgang til livreddende blod, styrket distrikt- og totalberedskapen, og bidratt til mer likeverdige helsetjenester i Finnmark. Helse Nord vil legge det ned fra 1. november. Konsekvensen av nedleggelse kan bli redusert pasientsikkerhet, svekket beredskap og økt risiko for at alvorlig blødende pasienter ikke får nødvendig behandling raskt nok. Dersom ordningen forsvinner, kan pasienter i områder langt fra sykehus få lengre ventetid før de mottar blod. I noen tilfeller kan dette være avgjørende for overlevelse. Ordningen har vært svært vellykka, og bør videreføres som en permanent ordning, og bør vurderes etablert flere steder.

Helse Nord RHF viser til at prosjektet Blodberedskap-pilot Finnmark opprinnelig var planlagt for en periode på to år, men ble videreført på grunn av forsinkelser under pandemien og i påvente av nødvendige avklaringer og godkjenninger. Prosjektet er evaluert. Samlet sett har man fått mye erfaring innen blodberedskap som er nyttig å ha med seg videre.

Tilgang til blod og transfusjonstjenester er en viktig del av akuttberedskapen, også i områder med store avstander og krevende geografi. Jeg har derfor forståelse for at mange er opptatt av å bevare og videreutvikle løsninger som kan bidra til økt beredskap og trygghet for befolkningen.

Helse Nord RHF har informert om at de fra 1. november vil sette «vandrende blodbank» på pause. Helse Nord RHF sin vurdering er at det nå, særlig i Finnmark, er nødvendig å prioritere tiltak som styrker tilgang på blod og blodprodukter til daglig drift og akuttberedskap i helseforetakene. For å styrke tilgangen til blod, vedtok styret i Helse Nord 28. august å etablere flere tappestasjoner for blod i Troms og Finnmark innen utgangen av året. Slike tappestasjoner kan være stedfaste eller mobile. Her tar helsepersonell imot blodgivere, tapper blod som deretter virustestes, bearbeider det og oppbevarer det i blodbanken ved sykehuset. Ambulansehelikopter og redningshelikopter er utstyrt med blod fra banken, slik at det kan brukes i pasientbehandlingen både inne på sykehuset og når det haster ute i distriktene.

Blod tappet fra de «vandrende blodbankene» utgjør en svært liten mengde av den totale mengden blod som behøves. Blodet tappet fra «vandrende blodbank» er ikke underlagt de samme testprosedyrene, dermed er det mer begrenset hvordan dette blodet kan brukes.

Jeg er glad for at Helse Nord RHF arbeider helhetlig med blodberedskap, og at de har utarbeidet en ny regional blodberedskapsplan. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for hvordan de organiserer spesialisthelsetjenesten i egen region. Det er positivt at Helse Nord RHF nå følger opp planen med konkrete tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på blod til sykehusene og til akuttjenestene, både i og utenfor sykehus. Etablering av nye tappestasjoner bidrar til at flere kan gi blod. Dette kan bidra til å styrke rekrutteringen av blodgivere og sikre en mer stabil tilgang på blod, noe som igjen vil styrke beredskapen og pasientsikkerheten i hele regionen.

Regjeringen arbeider på flere områder for å styrke blodberedskapen og sikre trygg tilgang på blod. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på offentlig høring forslag til lov om gjennomføring av substanser av human opprinnelse (SoHO)-forordningen i norsk rett og forslag til forskrift om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for humane substanser til human bruk. Regelverket skal bidra til høyere og mer harmoniserte kvalitets- og sikkerhetsstandarder, samt styrke beredskapen for blod og andre humane substanser.

De regionale helseforetakene er bedt om å legge fram en felles plan for innføring av nukleinsyretesting (NAT) i blodbankene. Dette vil styrke smittevernet, bidra til harmonisering med europeiske standarder og gjøre blodforsyningen mer robust.

I tillegg har Direktoratet for medisinske produkter fått i oppdrag å gjennomgå blodforskriften og vurdere behov for tydeligere unntaksbestemmelser som kan bidra til å sikre tilstrekkelig blodberedskap i kriser og krig. Arbeidet ses blant annet i sammenheng med EUs nye beredskapsplan for blodforsyning.

En trygg og robust blodforsyning er en viktig del av vår nasjonale beredskap. Både i normalsituasjoner og ved kriser må vi ha sikker tilgang på blod. Derfor arbeider regjeringen målrettet med å styrke regelverk, kvalitets- og sikkerhetsstandarder, smittevern og beredskap i hele blodforsyningskjeden.

Jeg vil også vise til mitt svar på et lignende spørsmål om «vandrende blodbank» (dokument nr. 15:3616 (2025-2026).