Mener statsråden at dagens straffelovgivning i tilstrekkelig grad forbyr snikfilming og såkalt «snikstalking», og når kommer oppfølgningen av endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven om skjult personforfølgelse og vernet mot krenkende fotografering og filming?

Mener statsråden at dagens straffelovgivning i tilstrekkelig grad forbyr snikfilming og såkalt «snikstalking», og når kommer oppfølgningen av endringer i straffeloven og skadeerstatningsloven om skjult personforfølgelse og vernet mot krenkende fotografering og filming?

Ny teknologi gjør det stadig enklere for personer å i det skjulte fotografere, filme og dele bilder og video av andre, som verken har samtykket eller hatt mulighet til å samtykke til det. Det utgjør en alvorlig krenkelse av personlig fred og retten til privatliv. Det mest åpenbare eksempelet av nyere dato er såkalte KI-briller.
Dagens straffelovgivning inneholder ikke et generelt forbud mot skjult fotografering og filming. Lovgivningen inneholder enkelte mer avgrensede forbud. Det gjelder blant annet publisering av bilde og video på nett uten samtykke, og fotografering og filming som er seksuelt krenkende. Når det gjelder førstnevnte er det en forutsetning av at snikbildet eller -filmen faktisk deles. Når det gjelder sistnevnte er det straffbart uavhengig av deling, men faktisk straffeforfølgning forutsetter at fotograferingen eller filmingen blir oppdaget. Enkelte andre former for filming- og fotografering i det skjulte kan også rammes av straffeloven, men straffeansvar forutsetter blant annet at det oppdages.
Ny teknologi som såkalte KI-briller gjør det også betydelig enklere å utføre annen kriminalitet, herunder stalking og såkalt «snikstalking». Sistnevnte, altså personforfølgelse som ikke oppdages er i dag ikke straffbart. Det er med andre ord en forutsetning for straffansvar at den som forfølger blir oppdaget.
Justisdepartementet sendte et forslag om kriminalisering av skjult personforfølgelse på høring i 2021. Formålet var å tette hullene i straffeloven, slik at også tilfeller av «snikstalking» skal kunne straffes, samt et sterkere strafferettslig vern mot snikfilming og -fotografering. Oppfølging av høringen har blitt etterspurt flere ganger de siste årene, og statsråden har tidligere erkjent behovet. Likevel er det fremdeles ikke fremmet noe lovforslag fra regjeringen, samtidig som slik atferd blir lettere og kan bli betydelig mer utbredt som følge av den digitale utviklingen, herunder KI-briller.

Jeg viser til mitt svar 29. september 2025 på spørsmål nr. 3173 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal, og mitt svar 1. juni 2026 på spørsmål nr. 2833 til skriftlig besvarelse fra samme representant. Som det fremgår av disse svarene, mener jeg det er viktig at vi har et effektivt og dekkende strafferettslig vern mot alle former for personforfølgelse. Personforfølgelse innebærer en alvorlig krenkelse av offerets privatliv, uavhengig av om forfølgelsen skjer skjult eller mer åpenlyst. Når skjult personforfølgelse ikke rammes av dagens straffelovgivning, bør lovverket endres. Som jeg også skriver i de tidligere svarene, er det også mye som taler for at det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør styrkes.

Departementet arbeider nå med en lovproposisjon som følger opp høringen fra 2021 om et straffebud rettet mot skjult personforfølgelse. Denne saken er høyt prioritert, og departementet har kommet langt i proposisjonsarbeidet. Jeg har en ambisjon om å fremme en lovproposisjon for Stortinget i siste del av 2026 eller nokså tidlig i 2027.

Den andre delen av høringen, om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, må sees i lys av den teknologiske utviklingen siden forslaget ble sendt på høring. Som representanten peker på i bakgrunnen for spørsmålet, har det siden 2021 kommet teknologi som gjør det enklere å fotografere og filme andre uten at de er klar over det, og som kan kombineres med kunstig intelligens. Dette legger et ytterligere press på retten til privatliv og personvernet enn man så for seg da høringsforslaget ble utarbeidet. I lys av denne utviklingen og de mulighetene og utfordringene den nye teknologien innebærer, mener jeg det er nødvendig å gjøre en ny vurdering av forslaget om å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming, før jeg kommer tilbake til Stortinget med et lovforslag.

I pressemelding 25. august 2026 har digitaliserings- og forvaltningsministeren varslet at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi. Ekspertgruppen skal blant annet løfte alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller, ørepropper og andre enheter som nå kommer med kamera og innebygde egenskaper med kunstig intelligens. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer. Jeg mener det videre arbeidet med å styrke det strafferettslige vernet mot hemmelig fotografering og filming bør sees i sammenheng med arbeidet i denne ekspertgruppen.