Klimaendringene gir hyppigere perioder med tørke og store svingninger i vannføring. Samtidig reguleres mange av landets vannkraftmagasiner etter konsesjoner og manøvreringsreglement som ble fastsatt …

Klimaendringene gir hyppigere perioder med tørke og store svingninger i vannføring. Samtidig reguleres mange av landets vannkraftmagasiner etter konsesjoner og manøvreringsreglement som ble fastsatt for flere tiår siden.
Mener statsråden at dagens system for revisjon av eldre vannkraftkonsesjoner er tilstrekkelig tilpasset et klima i endring, og vil regjeringen vurdere en gjennomgang av om eldre reguleringer bør underlegges jevnlige klimafaglige vurderinger for å sikre at hensynet til natur, friluftsliv og lokalsamfunn ivaretas?

Jeg har mottatt henvendelser om den omfattende nedtappingen av Øyangen og Steinbusjøen i Vang kommune i Innlandet. Ifølge opplysninger fra Hafslund reguleres magasinene etter et manøvreringsreglement fastsatt ved kongelig resolusjon i 1970, med en reguleringshøyde på hele 31 meter. Hafslund opplyser videre at reguleringen skjer innenfor gjeldende konsesjonsvilkår, og at lave vannstander er en konsekvens av magasinets funksjon som flerårsmagasin.
Lokale brukere og naturinteresser uttrykker samtidig sterk bekymring for konsekvensene av svært lave vannstander for landskap, friluftsliv, biologisk mangfold og livet i magasinene. Saken reiser et mer generelt spørsmål om hvordan samfunnet skal forvalte vannkraftreguleringer som bygger på konsesjoner og reguleringsregimer utformet i en annen klimavirkelighet enn den vi står i i dag.
NVE peker på at vilkårsrevisjoner skal bidra til å rette opp miljøskader og tilpasse eldre reguleringer til dagens kunnskap og miljøhensyn. Samtidig er mange reguleringer fortsatt basert på forutsetninger som ble lagt til grunn for flere tiår siden.
På bakgrunn av klimaendringene, økt kunnskap om naturpåvirkning og behovet for å sikre legitimiteten til norsk vannkraftforvaltning, er det relevant å spørre om dagens revisjonsordninger er tilstrekkelige, eller om det bør stilles krav om at eldre reguleringer jevnlig vurderes opp mot oppdatert kunnskap om klima, naturmangfold og miljøtilstand.

Klimaendringene påvirker norske vassdrag gjennom endrede tilsigsmønstre, økt risiko for både tørke og flom og større variasjoner i vannføringen. Samtidig er reguleringsmagasinene en viktig del av samfunnets evne til å håndtere disse endringene, både av hensyn til kraftforsyning, flomdemping og forsyningssikkerhet.

Systemet for revisjon av vilkår for eldre vannkraftkonsesjoner ble etablert for å kunne vurdere om konsesjonsvilkår fortsatt er hensiktsmessige i lys av oppdatert kunnskap og endrede samfunnsmessige behov. I revisjonssakene gjennomgås et bredt kunnskapsgrunnlag, herunder utviklingen i miljøforhold, hydrologiske data, flomforhold, erfaringer fra reguleringen og relevant fagkunnskap om hvordan klimaendringer kan påvirke vassdraget.
Revisjonene innebærer ofte nye undersøkelser og oppdaterte faglige vurderinger, og gir et godt grunnlag for å avveie hensyn til naturmangfold, friluftsliv, lokalsamfunn, flomdemping og kraftproduksjon.

Jeg mener derfor at revisjonsordningen er et viktig virkemiddel for å sikre at eldre konsesjoner vurderes i lys av ny kunnskap, blant annet som følge av klimaendinger.