Hvilke konsekvensutredninger, som oppfyller kravene som oppstilles i forskrift om konsekvensutredninger, viser statsråden til i sin uttalelse til GD?

Hvilke konsekvensutredninger, som oppfyller kravene som oppstilles i forskrift om konsekvensutredninger, viser statsråden til i sin uttalelse til GD?

Det vises til følgende nettsak hos GD av 19.08.26, hvor statsråden uttaler seg om fjerningen av parkeringsplassen på Spranget i Rondane nasjonalpark: https://www.gd.no/beslutningen-er-tatt-na-ma-vi-finne-de-beste-losningene/s/5-18-2573720
Fra statsrådens uttalelser til GD hitsettes følgende utdrag:

«For det første; det har vært gjort konsekvensutredninger. De har handlet særlig om det som har vært hovedutgangspunktet her; nemlig hvilke tiltak som gir størst effekt for at villreinen kan overleve, trives og komme tilbake til den tilstanden vi forutsetter at den skal ha. Det har vært det viktigste fokuset. Det er i og for seg riktig at ikke alle tallmessige sider nødvendigvis er belyst i sin fulle bredde. Det er vanskelig å lage analyser for en del av disse forslagene. Men det er heller ikke sånn at de ikke har blitt belyst som en del av de prosessene vi har hatt. Det har vært folkemøter, innspillsrunder og høringer hvor vi har fått mange tilbakemeldinger knyttet til disse tiltakene.»

Forskrift om konsekvensutredninger, som trådte i kraft den 01.01.17, oppstiller flere krav til gjennomføringen av og innholdet i en konsekvensutredning. Det bes derfor besvart hvilke konsekvensutredninger, som oppfyller kravene i denne forskriften, som statsråden sikter til i sin uttalelse til GD i saken av 19.08.26.

I intervjuet med GD 19. august 2026 viste jeg til en del av de vurderinger som er gjort og prosessene knyttet til tiltaksplanen for Rondane villreinområde. Jeg mener det samlede kunnskaps- og utredningsgrunnlaget som ligger til grunn for beslutningene som ble tatt i arbeidet med tiltaksplanen for villrein i Rondane, samt grundige og gode etterfølgende prosesser for å følge opp disse, er tilstrekkelig for å vurdere konsekvensene av tiltaket. Dette grunnlaget omfatter faglige vurderinger og utredninger gjennomført i forbindelse med kvalitetsnormarbeidet for villrein, arbeidet med tiltaksplanen for Rondane villreinområde og innhenting og vurdering av forskningsbasert kunnskap om villreinens arealbruk og påvirkning fra menneskelig ferdsel. Videre er det mottatt innspill gjennom folkemøter, høringer og medvirkningsprosesser, både i forbindelse med tiltaksplanen og statsforvalterens høring av forslag til endring av vernebestemmelser/verneform i området rundt Spranget.

Representanten spør om hvilke konsekvensutredninger som oppfyller kravene i forskrift om konsekvensutredninger som er gjennomført. I mitt svar 23. mars 2026 på skriftlig spørsmål fra Bengt Fasteraune (Dokument nr. 15:2018 (2025-2026)) redegjorde jeg for hvorfor de foreslåtte endringene i verneform og vernebestemmelsene ikke utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger. Spørsmålet om konsekvensutredning ble senere behandlet av Stortinget, jf. Dokument 8:223 S (2025-2026), og et flertall i Stortinget sluttet seg ikke til forslaget om å gjennomføre en egen konsekvensutredning av tiltaket ved Spranget.

Fravær av en egen konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger innebærer imidlertid ikke at konsekvenser ikke skal belyses. Utredningen av de foreslåtte endringene i vernebestemmelsene i området rundt Spranget følger reglene i naturmangfoldloven kapittel V om områdevern. Saksbehandlingsreglene i naturmangfoldloven skal sikre at berørte interesser får anledning til å delta i prosessen, slik at relevante virkninger av tiltakene blir belyst og eventuelle interessekonflikter avklart før beslutning treffes. Dette er konsekvenser som har blitt belyst gjennom det arbeidet og de prosesser det er redegjort for i første avsnitt av dette brevet.

I det videre arbeidet vil jeg ha oppmerksomhet både om effekten av dette tiltaket for villreinen, og for forholdene lokalt. Vi har blant annet igangsatt et stedsutviklingsprosjekt på Mysusæter for å sikre at trafikken ikke går inn i et sårbart område for villreinen. Målet med prosjektet er få til en utvikling som både er positivt for villreinen og lokalsamfunnet.