Hvordan vil statsråden sikre likebehandling mellom bønder, kommuner og fylker, inkludert at bønder i Rogaland som allerede har fått vedtak om redusert spredeareal etter den tidligere praksisen får …

Hvordan vil statsråden sikre likebehandling mellom bønder, kommuner og fylker, inkludert at bønder i Rogaland som allerede har fått vedtak om redusert spredeareal etter den tidligere praksisen får sakene sine vurdert på nytt i lys av statsforvalterens justerte linje, og at den samme linjen legges til grunn når andre fylker skal gjennom tilsvarende prosesser?

I svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:3471 (2025–2026) viser statsråden til at Statsforvalteren i Rogaland i nyhetsartikkel 6. august 2026 har etablert dialog med berørte bønder og vil se særlig nøye på saker der store deler av spredearealet faller bort. Dette er en positiv utvikling, og jeg er glad for at tonen fra statsforvalteren nå framstår som mer konstruktiv.

Konsekvensene for matproduksjonen med statsforvalterens opprinnelige regelforståelse ville vært betydelige i landets mest husdyrtette fylke. Om lag halvparten av jordbruksarealet i Rogaland kan ikke pløyes og egner seg kun til grasproduksjon på innmark. Tapt spredeareal rammer dermed driftsgrunnlaget direkte.

Samtidig reiser den justerte praksisen et spørsmål om likebehandling. Flere kommuner på Haugalandet var ferdigbehandlet før justeringen, og disse vedtakene ble fattet på en regelforståelse som statsforvalteren nå selv har lagt om. Klagefristen for disse vedtakene er ute, men jeg legger til grunn at statsforvalteren kan ta opp saker til ny vurdering på eget initiativ.

Konsekvensen av dagens situasjon er at bønder som fikk vedtak før justeringen risikerer å bli stående med en strengere reduksjon enn de som behandles etter den nye linjen. Det gir en forskjellsbehandling mellom bønder og mellom kommuner, og etter hvert også mellom fylker, ettersom Rogaland er først ut i landet. Forutsigbarhet og likebehandling er avgjørende for at bøndene skal kunne drive og investere, og for at vi skal nå Stortingets mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Det er statsrådens ansvar å sikre at like tilfeller behandles likt.

Formålet med gjødselbrukregelverket er blant annet å legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs, legge til rette for god avling og god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn. I tillegg skal det bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Jordbruk og tilknyttede naturverdier, som naturbeitemark, må ivaretas i sammenheng, ettersom naturbeitemark i liten grad kan opprettholdes uten aktiv jordbruksdrift. Jeg har tillit til at Statsforvalteren i Rogaland har samme forståelse og følger signalene som de har gitt om å se særlig nøye på saker der store deler av spredearealet faller bort.

Som varslet i mitt svar til tidligere spørsmål fra stortingsrepresentant May Helen Hetland Ervik om gjødselregelverket, jf. spm nr 3418, har Statsforvalteren i Rogaland gitt meg en overordnet orientering om arbeidet som pågår. Det er etablert god dialog mellom mitt departement og statsforvalteren om arbeidet. Herfra oppfatter jeg at det i stor grad er enighet om gode prosesser og løsninger som må til i disse sakene, både mellom jordbruket, representanten, statsforvalteren og meg. Framover vil jeg fortsette denne dialogen med statsforvalteren, og vil med det følge opp prosessene i Rogaland også videre.

Representanten spør også om tidligere saker der vedtak om redusert spredeareal er fattet, og om disse bør vurderes på nytt. Det er korrekt at det allerede er fattet vedtak om redusert spredeareal. Enkelte av disse vedtakene er påklaget og blir dermed vurdert på nytt, i tråd med ordinære forvaltningsregler.

Statsforvalteren i Rogaland har orientert departementet om at de vil oppfordre bønder som mener at det er grunnlag for å gjøre en ny vurdering av spredearealet om å henvende seg til kommunen for deretter å sende en ny søknad. Jeg bemerker også at det innen alle saksfelt vil kunne skje at regelverksforståelsen kan bli noe justert over tid, påvirket blant annet av konkrete enkeltsaker og klagesaker. Det medfører sjelden at alle avsluttede saker blir gjennomgått på nytt. En mer foretrukken løsning er at regelverket innehar gode løsninger for å innhente godkjenning på nytt, noe jeg vurderer som tilfelle i denne saken.

Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, har i oppgave å utarbeide retningslinjer og veiledning om gjødselregelverket. Hensikten med slike retningslinjer og veiledning er å sette forvaltning og næring i stand til å følge opp regelverket på en god og mest mulig enhetlig måte. En naturlig del av arbeidet er å gi retningslinjer for eventuell reduksjon i spredeareal. Det pågående arbeidet vil kunne bidra til å sikre en mest mulig enhetlig praksis i slike prosesser på tvers av fylker, kommuner og næringsutøvere.