Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at personer som går fra svangerskapspenger til foreldrepenger ikke får ytelsen beregnet på grunnlag av et inntektsbortfall som ikke …

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at personer som går fra svangerskapspenger til foreldrepenger ikke får ytelsen beregnet på grunnlag av et inntektsbortfall som ikke gjenspeiler deres reelle inntektssituasjon, og for å sikre at feil i NAVs vedtak blir rettet innen rimelig tid uten at medieoppmerksomhet er nødvendig for å få sakene behandlet på nytt?

Avisen Gjengangeren omtalte 22. juli 2026 en sak om en småbarnsmor, som fikk vedtak om foreldrepenger beregnet på en måte som førte til dramatisk reduksjon i inntekten sammenlignet med hva som tidligere var lagt til grunn for svangerskapspenger.
Småbarnsmoren sier selv at hun hele 16 ganger tok kontakt med NAV og forsøkte å få behandlet klagen sin uten å lykkes. Først etter at avisen kontaktet NAV, ble vedtaket vurdert på nytt og endret. NAV erkjente da i media at inntektsgrunnlaget som var lagt til grunn ikke ga et riktig bilde av hennes faktiske inntektssituasjon før hun gikk ut i foreldrepermisjon.
Saken reiser spørsmål både om beregningen av foreldrepenger og om NAVs håndtering av klagesaker. Det er avgjørende for tilliten til velferdsforvaltningen at brukere får riktige vedtak, og at feil blir oppdaget og rettet gjennom de ordinære forvaltningsprosessene, uten at medieoppmerksomhet er nødvendig for å få saken vurdert på nytt.
Da undertegnede tidligere tok opp saken med departementet gjennom Gjengangeren, viste statssekretæren til at regjeringen har styrket NAVs budsjetter noe. Det gir imidlertid ikke svar på hvilke konkrete grep regjeringen vil ta for å forhindre at tilsvarende situasjoner oppstår igjen.

Foreldrepenger beregnes ut fra inntekt som mottaker har hatt i 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden starter. Svangerskapspenger, som ytes dersom arbeid kan utgjøre en risiko for skade på det ufødte barnet, skal på lik linje med annen inntekt inngå i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger. Det medfører vanligvis at foreldrepenger også beregnes på av mottak av svangerskapspenger, på samme måte som om mottaker hadde vært i arbeid. Jeg kjenner ikke til detaljene i enkeltsaken som det siktes til i spørsmålet, men har forståelse for at familien ble stående i en vanskelig og uavklart situasjon. Jeg følger med på feltet, og vil fortsette arbeidet med å legge til rette for god kvalitet og produktivitet for ordningene under Barne- og familiedepartementet. Feltet følges opp gjennom styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gir Arbeids- og inkluderingsdepartementet føringer om at Nav skal sørge for at brukerne får utbetalt riktig ytelse til riktig tid. Videre skal Arbeids- og velferdsdirektoratet videreføre det systematiske utviklings- og forbedringsarbeidet i ytelsesforvaltningen, herunder arbeidet med å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Som oppfølging av NOU 2023:11 Raskt og riktig ble det iverksatt en rekke tiltak for å bedre saksbehandlingen i ytelsesforvaltningen gjennom økt kvalitet og produktivitet, samt forbedringer i klage- og ankebehandlingen. Målet er at dette bidrar til riktige førstegangsvedtak og færre unødvendige klager, samt at klager og anker på vedtak behandles innen forsvarlig tid og med høy kvalitet. Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tilsier at kvaliteten i saksbehandlingen har blitt bedre, og at de iverksatte tiltakene har hatt effekt.

På foreldrepengeområdet, som omfatter svangerskapspenger, arbeider Nav konkret med å utbedre opplæringsmateriell, sikre lik praksis på tvers av enheter, raskere oppfølginger av praksisavvik og for å utbedre rundskriv som ligger til grunn for saksbehandlingen. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser i sin rapportering til at omgjøringsprosenten i klageinstansen har gått ned til 9 prosent i 2025 fra 14 prosent i 2024 på foreldrepengeområdet. Den lavere omgjøringsprosenten kan gjenspeile økt kvalitet i førstegangsbehandlingen.

Samtidig er det fortsatt behov for forbedringer, både når det gjelder produktivitet, kvalitet og brukeropplevelser i ytelsesforvaltningen. Status og utvikling i ytelsesforvaltningen er derfor et område som følges opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.