Hva er statsrådens vurdering av sammenhengen mellom den svake befolkningsutviklingen og manglende eller forsinkede investeringer i infrastruktur, og hvilke nye tiltak vurderer regjeringen for å styrke mobilitet, bosetting og regional utvikling i Finnmark?

Hva er statsrådens vurdering av sammenhengen mellom den svake befolkningsutviklingen og manglende eller forsinkede investeringer i infrastruktur, og hvilke nye tiltak vurderer regjeringen for å styrke mobilitet, bosetting og regional utvikling i Finnmark?

SSBs befolkningstall for august 2026 viser at Finnmark har svært svak befolkningsutvikling, med marginal vekst og vedvarende netto utflytting i flere kommuner. Samtidig har fylket hatt forsinkede eller reduserte investeringer i samferdsel og digital infrastruktur, noe som påvirker både mobilitet, bosetting og næringsutvikling i et fylke som allerede har lange avstander og små arbeidsmarkeder. I Dagsnytt 18 den 19.august understreket statsråden at infrastruktur er avgjørende for bosetting og regional utvikling, og at regjering vil prioritere tiltak som styrker mobilitet i distriktene. Samtidig viser tallene at Finnmark ikke har fått en investeringstakt som står i forhold til de demografiske utfordringene. Når infrastrukturprosjekter utsettes eller svekkes, rammer det Finnmark uforholdsmessig hardt og bidrar til ytterligere demografisk svekkelse. Det er derfor nødvendig å få en tydelig redegjørelse for hvordan statsråden vurderer denne sammenhengen, og hvilke konkrete tiltak som planlegges for å snu utviklingen i Finnmark.

Befolkningsutviklingen og den demografiske endringen vi ser i nord er ikke unik for nord. Distrikter i hele Norge og også i Europa opplever det samme. Med dette følger utfordringer med tilgang til arbeidskraft, både i offentlig og privat sektor. Utfordringen i Nord-Norge er likevel særlig bekymringsfull, og regjeringen jobber på flere områder for å styrke grunnlaget for bosetting. Infrastruktur er en av flere faktorer som er viktige for å opprettholde bosetting og aktivitet i Nord-Norge og Finnmark. Infrastruktur legger grunnlaget for både næringsaktivitet, tilgang til tjenester og arbeidskraft. For regjeringen er det viktig å videreutvikle nærings- og industrimulighetene i Finnmark, for tilstedeværelse, verdiskaping og bolyst i nord. Solid infrastruktur i Finnmark handler ikke bare om distriktspolitikk. Våre prioriteringer og investeringer må også ses i et sikkerhetspolitisk bilde. Regjeringen har iverksatt flere store infrastrukturtiltak i Finnmark, og vi er tydelige på våre videre prioriteringer.
På samferdselsområdet prioriteres tiltak som bidrar til samfunnssikkerhet, beredskap, ras- og skredsikring og bedre drift og vedlikehold. Det er flere store samferdselsprosjekter under arbeid i Nord-Norge, også i Finnmark. Disse skal både forbedre trafikksikkerheten og øke beredskapen, men også redusere reisetiden og sikre fremkommeligheten for innbyggere, næringsliv og Forsvaret. Vi bygger om E45 Kløfta i Finnmark. Dette er en strekning med stor skredfare, som er spesielt krevende på vinterstid og en flaskehals for tungtrafikken. Vi har også økt bevilgningene til Finnmark fylkeskommune for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Selv om det foreløpig ikke er bevilget midler til oppstart, er utbedring av riksveg 94 Saragammen–Rypefjord (Hammerfest) og E6 Høybukta–Hesseng, inkludert oppgradering og sikring ved Langfjordstrømmen bru i Sør-Varanger, også høyt prioritert i NTP.
I arbeidet med ny Nasjonal transportplan for perioden 2029–2040 vil det tas inn et nytt mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. For å styrke samhandlingen mellom transport- og forsvarssektoren har regjeringen også fastsatt et Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Her har Forsvaret, transportetatene og fylkeskommunene sammen konkretisert hvilke deler av eksisterende transportinfrastruktur som vurderes å ha størst betydning for evnen til å fremføre militære styrker i Norge, samt behov for oppgraderinger og tilpasninger i infrastrukturen. Dette dreier seg bl.a. om å fjerne flaskehalser, bedre bæreevnen og gjøre veiene mer robuste mot ras og flom. Denne oversikten er et viktig grunnlag for neste Nasjonal transportplan. I 2025 opprettet vi en øremerket tilskuddsordning for militær mobilitet på fylkesvei. Gjennom tilskuddsordningen skal 14 bruer som er viktige for militær mobilitet rustes opp. Her er spesifikke bruer i Nord-Norge prioritert.
En forutsetning for å kunne tilby gode digitale tjenester over hele landet er en solid digital grunnmur. God mobil- og bredbåndsdekning er viktig for at den enkelte innbyggeren skal kunne delta fullt ut i samfunnet, men det er også viktig for utviklingen av næringslivet og for at offentlig sektor skal få størst mulig nytte av digitaliseringen. Det er med på å redusere ulempene av lange avstander. Regjeringen har økt de statlige tilskuddene til kommersielt ulønnsom bredbåndsutbygging i distriktene, noe som har hevet dekningen for både fastboende og sjømatnæringen langs Finnmarkskysten.
Bredbåndsdekningen i Finnmark er relativt god. 98,5 prosent av husstandene hadde tilbud om 100 Mbit/s ved utgangen av 2025. For mobilnett er dekningen noe lavere i Finnmark enn i resten av landet. Finnmark fylkeskommune er bevilget midler til bredbåndsutbygging i Finnmark, og fra i år kan midlene også brukes til å bedre mobildekningen. Regjeringen vil også arbeide for å styrke nordisk samarbeid, inkludert bruk av digitale føringsveier på tvers av landegrensene for å styrke motstandsdyktigheten til den digitale grunnmuren i nordområdene. Telenor har satt i gang en hasteutbygging av en mobilmast i Grense Jakobselv. Masten skal sikre at mobiler forblir på det norske nettet helt ut til kysten og territorialgrensen. Det er også satt i gang drift av en ny strategisk basestasjon på Brattlifjell i Pasvikdalen. Denne sikrer stabil dekning langs den utsatte fylkesvei 8850 for både nødetatene, Forsvaret og sivile.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) gjennomførte i 2020 regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Finnmark og som regjeringen har fulgt opp med tiltak for ca. 70 mill. kroner for å styrke den digitale infrastrukturen i Finnmark. Grunnet den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, vil Nkom i løpet av 2027 utarbeide en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for Nord-Norge.
Norge trenger mer kraft og mer strømnett for å trygge eksisterende arbeidsplasser i norsk industri, etablere nye bedrifter og kutte utslipp i Norge. Derfor legger regjeringen nå frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på flere år. Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati.
Vi ga i fjor konsesjon til utbygging av en ny 420 kV-ledning mellom Skaidi og Lebesby og ny Lebesby transformatorstasjon. I august 2023 ga vi konsesjonen til ny 420 kV-ledning fra Skaidi-Hyggevatn og ny 132 kV-ledning Hyggevatn-Melkøya. Tiltakene som skal kunne ferdigstilles i 2032, vil bidra til en vesentlig bedring av nettsituasjonen i Finnmark, gi økt forsyningssikkerhet og rom for økt kraftforbruk som kan skape verdier og flere arbeidsplasser i nord.
Arbeidet med å behandle søknader om ytterligere forsterkninger i kraftnett og mer kraftproduksjon i Finnmark, har også høy prioritet. Interessen for å bygge ny kraftproduksjon i Finnmark er betydelig etter at kraftløftet ble lansert. Nå utredes 10 vindkraftprosjekter, fristen for å søke konsesjon er 1. november i år.
Virkningen av regjeringens satsing på infrastruktur for befolkningsutviklingen i Finnmark, er avhengig av at vi får omsatt mulighetene dette gir i ny virksomhet og i omstilling. Da må vi også styrke tilgangen til arbeidskraft. Da blir blant annet boligpolitikk, utdanningspolitikk, næringspolitikk og forsvarspolitikk også vesentlig. Som nordområdeminister jobber jeg derfor tett med andre deler av regjeringen, fylkeskommunene og kommunene for at våre prioriteringer sammen støtter opp om bosetting og aktivitet i nord.