Hva vil være konsekvensen av å lage en ordning for veianlegg som tilsvarer merverdiavgiftslovens § 2-3 (5) for vann og avløp, slik at privat utbygger som bygger et veianlegg som overdras til kommunen …

Hva vil være konsekvensen av å lage en ordning for veianlegg som tilsvarer merverdiavgiftslovens § 2-3 (5) for vann og avløp, slik at privat utbygger som bygger et veianlegg som overdras til kommunen ved ferdigstillelse kan få fradrag for merverdiavgift på anlegget på samme vilkår som tilsvarende utbygging av vann og avløp?

Jeg viser til mitt spørsmål nr. 3427 og nr. 3501 (2025-2026). Gjennom blant annet rekkefølgekrav pålegges private utbyggere av boliger å bygge veianlegg for kommuner og fylker. Med dagens regler må utbyggeren betale merverdiavgift på veianlegget, før det overdras til kommunen. Merverdiavgiften kan deretter refunderes over 10 år, etter avtale mellom utbygger og kommunen. Utlegget fører til at utbygging av boliger blir dyrere, og ordningen er ressurskrevende å administrere for både det offentlige og privat utbygger. Jeg ønsker å undersøke hvordan disse reglene kan gjøres enklere og mer effektive, slik at vi kan legge bedre til rette for boligbygging og redusere byråkratiet i offentlig sektor. Dersom kommunen hadde bygget ut anlegget selv, så hadde det ikke påløpt mva. Det er nærliggende å legge til grunn likebehandling uavhengig av om det er det offentlige som bygger ut selv, eller det er private som bygger ut på vegne av det offentlige. Det er i begge tilfeller snakk om et offentlig veianlegg, på lik linje med et vann- og avløpsanlegg som bygges ut på vegne av det offentlige.

Jeg viser også til stortingsrepresentantens tidligere spørsmål nr. 3427 og nr. 3501 (2025–2026). En fellesnevner for disse tre spørsmålene, medregnet det jeg nå besvarer, synes å være et ønske om at utbyggere raskt, og helst umiddelbart, skal få refundert merverdiavgiften som påløper når de bygger infrastruktur som skal overføres til kommunen. Jeg oppfatter videre at dette ønsket er begrenset til å omfatte infrastruktur som kommunen selv ville hatt fradrags- eller kompensasjonsrett for å oppføre.
Stortingsrepresentanten synes å ha en tilsvarende oppfatning av nåsituasjonen som det jeg selv har; reglene legger til rette for at merverdiavgiften refunderes fra staten enten byggene eller anleggene overdras til private eller offentlige mottakere. En av forutsetningene for refusjon er likevel i begge tilfeller at bruken over et tilstrekkelig langt tidsrom – justeringsperioden – er fradrags- eller kompensasjonsberettiget. Og dersom den fradrags- eller kompensasjonsberettigede bruken først finner sted hos den som har overtatt bygget eller anlegget, kan refusjonen bare oppnås gradvis, gjennom justeringsperioden.
Mitt utgangspunkt er, som tidligere nevnt, at merverdiavgiftsreglene bør være generelle og nøytrale. I dette ligger blant annet at overdragelse av bygg og anlegg til offentlig mottaker ikke i seg selv tilsier gunstigere merverdiavgiftsregler, enn ved overdragelser til private virksomheter. I forlengelsen av dette bemerker jeg at sannsynligheten for at bygg og anlegg vil bli brukt på fradrags- eller kompensasjonsberettiget måte, gjennom hele justeringsperioden, kan være like høy når bygg og anlegg overdras til private som til det offentlige.
Etter mitt syn er det gode grunner for at justeringsretten ligger til den som eier og bruker bygget. Jeg nøyer meg her med å peke på at det er den som har overtatt et bygg eller anlegg som både har kontroll over bruken og som er nærmest til enkelt å dokumentere at bruken gir justeringsrett. Det vil medføre både risiko og administrasjon for utbyggere, dersom disse skal korrigere sin merverdiavgiftsbehandling ut fra hvordan den som har overtatt et bygg eller anlegg faktisk bruker det gjennom justeringsperioden.
Avslutningsvis understreker jeg for ordens skyld at den registreringsordningen for utbygging av vann- og avløpsanlegg som stortingsrepresentanten viser til, er en refusjonsordning som er forbeholdt ikke-næringsmessig utbygging. En side av dette er at justeringsreglene ikke er anvendelige i slike tilfeller. Dette er fordi det ikke etableres kapitalvare, og dermed heller ikke en mulig justeringsrett, ved oppføring av bygg og anlegg i privat, ikke-næringsmessig regi. For utbygging i næring er som omtalt situasjonen en annen; justeringsreglene legger til rette for full nominell merverdiavgiftsrefusjon.