Dersom en barneskole med 200 elever har tilgang på 20 oppgavebøker i matte og 15, 30 eller 45 fysiske lærebøker i samfunnsfag, vil det være tilstrekkelig for å oppfylle det nye lovkravet om fysiske …

Dersom en barneskole med 200 elever har tilgang på 20 oppgavebøker i matte og 15, 30 eller 45 fysiske lærebøker i samfunnsfag, vil det være tilstrekkelig for å oppfylle det nye lovkravet om fysiske læremidler, og hvor mye estimeres det at kommunene må bruke mer på innkjøp av fysiske læremidler og lærerressurser for å oppfylle kravet, og hvor mye utgjør det per elev?

I skriftlig besvarelse nr. 3407 (2026-2027) skriver kunnskapsministeren om nytt krav til fysiske læremidler:

«Et slikt krav vil både innebære et tydelig signal til kommunene, og innebære at kommunene aktivt må vurdere hvordan de skal følge opp kravet. Kravet vil omfattes av kommunens internkontrollplikt, jf. kommuneloven § 25-1, noe som innebærer at kommunene må kunne vise til rutiner for å sikre at lovkravet oppfylles lokalt.»

Samtidig svarer ikke kunnskapsministeren på hva som skal til for å oppfylle lovkravet. For å klargjøre hva forslaget betyr for kommunene, bes det om en vurdering av følgende eksempel, samt en vurdering av kostnad.

Det er ikke kvantitative krav til antall fysiske lærebøker eller spesifisert i hvilke fag og på hvilke trinn disse skal benyttes, i lovforslaget som er på høring.
Regjeringen ønsker å løfte posisjonen til trykte læremidler i norsk skole. Lovforslaget henger sammen med flere andre tiltak som allerede er igangsatt for å oppnå mer lesing og bedre leseferdigheter.
Kommunene har i dag et ansvar for, og er finansiert i rammetilskuddet for, løpende utskifting av læremidler, dvs. å sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler, jf. opplæringsloven § 15-6. I tillegg har kommunene i 2023, 2024
og 2026 fått til sammen 525 mill. kroner i øremerkede tilskudd til trykte lærebøker.
Lovforslaget innebærer en tydeligere regulering av tilgangen til trykte lærebøker og ressurser, i tillegg til at det innebærer en klar forventning om en høyere andel trykte læremidler og ressurser. Det er derfor omtalt i høringsnotatet at dersom reglene endres i tråd med forslaget, er det naturlig å vurdere om det øremerkede tilskuddet til innkjøp av trykte læremidler skal innlemmes i rammetilskuddet. En slik økning av rammetilskuddet kommer i tillegg til det kommunene bruker på utstyr, inventar og læremidler i dag. Som det er omtalt må vi også kunne forvente en viss vridning av kommunenes utgifter, fra digitalt utstyr og digitale læremidler til trykte lærebøker og ressurser.