Mener statsråden det er i tråd med utlendingslovens formål og hensynet til offentlig orden og sikkerhet å gi innreise til utenlandske islamistiske predikanter som har uttrykt antisemittiske holdninger og legitimert vold, og hvilke vurderinger er i så fall gjort i denne saken?

Mener statsråden det er i tråd med utlendingslovens formål og hensynet til offentlig orden og sikkerhet å gi innreise til utenlandske islamistiske predikanter som har uttrykt antisemittiske holdninger og legitimert vold, og hvilke vurderinger er i så fall gjort i denne saken?

Det er varslet at en utenlandsk islamistisk predikant skal delta på et arrangement i regi av Muslimsk Studentsamfunn. Vedkommende har tidligere blitt nektet innreise eller møtt restriksjoner i andre europeiske land som følge av sitt ekstreme budskap.
Saken reiser prinsipielle spørsmål om norske myndigheters praktisering av utlendingsregelverket overfor personer som fremmer antidemokratiske holdninger, antisemittisme og budskap som kan bidra til radikalisering eller legitimering av vold.
Det er derfor behov for en redegjørelse for hvilke vurderinger som ligger til grunn for at vedkommende har fått adgang til Norge, og hvordan regjeringen vurderer regelverkets evne til å stanse innreise for slike aktører.

Som justis- og beredskapsminister er jeg ikke involvert i, og kommenterer derfor heller ikke, enkeltsaker etter utlendingsloven som ikke berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg oppfatter representantens spørsmål til å gjelde tilfeller som ikke er av en slik alvorsgrad, men hvor det kan være aktuelt å bortvise på grunnlag av hensynet til offentlig orden. Om denne sakstypen kan jeg på generelt grunnlag opplyse at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt en instruks til Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet, nr. GI-13/2020. Formålet med instruksen er å gi veiledning for hvordan bortvisningsgrunnlaget i utlendingsloven § 17 første ledd bokstav l, kan anvendes overfor personer som forsøker å reise til Norge for å spre et religiøst, politisk eller ideologisk budskap i strid med grunnleggende verdier, på en slik måte at de kan utgjøre en trussel mot indre sikkerhet eller offentlig orden.
Instruksen er offentlig tilgjengelig og jeg skal ikke beskrive den i detalj her. Jeg nevner likevel at i potensielle bortvisningssaker hvor utlendingens tidligere og forventede ytringer er sentrale momenter i vurderingen, vil hensynet til ytringsfrihet ha betydning. Også i utlendingsrettslig sammenheng skal det være en terskel for myndighetsutøvelse på grunnlag av problematiske ytringer. Bortvisning skal ikke være en forholdsregel rettet mot forventede ytringers innhold i seg selv, men de ordens- og sikkerhetsmessige konsekvensene en utlendings tilstedeværelse vil kunne få.
Jeg har tillit til at utlendingsforvaltningen foretar grundige vurderinger i slike potensielt vanskelige saker.