I Fyresdal opplever unge familier med fast arbeid og finansiering at de ikke klarer å skaffe seg bolig etter at etableringen av et stort datasenter har skapt kraftig press i boligmarkedet. Samtidig …

I Fyresdal opplever unge familier med fast arbeid og finansiering at de ikke klarer å skaffe seg bolig etter at etableringen av et stort datasenter har skapt kraftig press i boligmarkedet. Samtidig ventes utbyggingen å gi behov for om lag 1 500 arbeidere i byggefasen og over 300 arbeidsplasser når anlegget er ferdig.
Mener statsråden det er akseptabelt at store næringsetableringer bidrar til å presse vanlige folk ut av boligmarkedet i små distriktskommuner, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å hindre at dette skjer?

NRK har dokumentert hvordan etableringen av et stort datasenter i Fyresdal har satt boligmarkedet under kraftig press. Småbarnsfamilier forteller at det er nærmest umulig å finne både leiebolig og bolig til kjøp, samtidig som leieprisene har blitt svært høye. Den 5. august lå det bare én bolig i hele kommunen ute for salg på Finn.no.
Saken avdekker et grunnleggende politisk problem: Det legges til rette for store nærings- og datasenteretableringer uten at det samtidig sikres nok boliger til dem som allerede bor og arbeider i lokalsamfunnet, eller til dem som ønsker å flytte dit. Når en kommune med under 1 300 innbyggere skal håndtere et prosjekt som ifølge selskapet kan kreve rundt 1 500 arbeidere i byggefasen, burde konsekvensene for boligmarkedet vært en sentral del av planleggingen fra første dag.
Resultatet er at unge familier som ønsker å arbeide, stifte familie og slå rot i distriktene, risikerer å tape kampen om boligene. Det undergraver målet om økt bosetting, levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Store næringsetableringer må komme lokalsamfunnet til gode, ikke gjøre det vanskeligere for vanlige folk å bo der.
Saken reiser derfor spørsmål om regjeringen i praksis har overlatt ansvaret for boligberedskapen ved store utbygginger til markedet, og om prisen betales av unge familier som ønsker å bo og arbeide i distriktene.

Regjeringens ambisjon er at folk skal kunne bo, arbeide og leve et godt liv i hele landet. Store næringsetableringer kan gi viktige arbeidsplasser, økt verdiskaping og grunnlag for vekst i distriktskommunene. Samtidig må veksten ses i sammenheng med behovene til dem som allerede bor i kommunen, og muligheten for at flere kan etablere seg og bli boende. Konsekvensene for boligmarkedet bør være en del av planleggingen ved større næringsetableringer. Kommunene har en sentral rolle i dette gjennom å se boligbehovet i sammenheng med den øvrige samfunnsutviklingen.

Husbanken har en viktig rolle som støttespiller for kommunene, og forvalter blant annet økonomiske virkemidler som kan bidra til at flere får tilgang til egnede boliger. Dette er også viktig i distriktskommuner, hvor lav omsetning i boligmarkedet, lite nybygging, demografiske endringer og begrensede ressurser kan gjøre det krevende å være en aktiv boligpolitisk aktør.

Fyresdal er en av kommunene som har inngått en bygdevekstavtale med staten (Pilot Vest-Telemark). Avtalen ble undertegnet våren 2025, og skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i distriktene. I Vest-Telemark er boligutvikling løftet frem som den viktigste prioriteringen i oppfølgning an avtalen. Kommunene skal blant annet arbeide med å utvikle flere egnede boliger og se boligpolitikken i sammenheng med rekruttering, næringsutvikling og livskvalitet. Regjeringen har bevilget 22 millioner kroner til oppfølgning av avtalen i Vest-Telemark, og flere statlige aktører er koblet på arbeidet. I tillegg til Statsforvalter og Fylkeskommunen er Husbanken en av aktørene som bidrar med kompetanse, nettverk og ressurser.

Husbanken har også flere økonomiske virkemidler som er relevante i distriktskommuner. Startlån er et viktig virkemiddel for å bidra til at flere kan etablere seg i egen bolig, og Husbanken har også låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til boligbygging og utvikling av boliger i kommunene.

Departementet jobber også med tiltak som kan bidra til å redusere byggekostnadene og gjøre boligprosjekter mer forutsigbare. Forenkling og effektivisering av plan- og byggesaksprosessene er prioritert, og Direktoratet for byggkvalitet er styrket for å bidra til dette arbeidet. Det pågår også arbeid med lov- og forskriftsendringer for mer effektiv saksbehandling og færre mangelfulle byggesøknader. I tillegg arbeides det med å forenkle og modernisere byggteknisk forskrift og med å bedre kunnskapsgrunnlaget om kostnadsdrivere i byggenæringen.

Fra 1. januar 2027 skal Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet slås sammen til Husbanken – bolig- og bygningsdirektoratet. Sammenslåingen skal gi et bredere faglig grunnlag og legge til rette for å se bolig- og bygningspolitikken mer i sammenheng. Dette vil også være viktig i arbeidet med å støtte kommunene i områder med svake boligmarkeder og bidra til bedre løsninger for bolig- og stedsutvikling. Erfaringene fra Fyresdal viser betydningen av at boligbehov og boligmarked inngår som en del av den helhetlige planleggingen når kommuner står overfor store og raske endringer.