Hva er status for kartlegging av de frivillige beredskapsressursene og når ser statsråden for seg at dette er i mål?

Hva er status for kartlegging av de frivillige beredskapsressursene og når ser statsråden for seg at dette er i mål?

Det er over et år siden Stortinget behandlet og vedtok totalberedskapsmeldingen. En viktig del av totalberedskapen er de frivillige beredskapsorganisasjonene. Stortinget gjorde enstemmig vedtak 628 «Stortinget ber regjeringen kartlegge de frivillige beredskapsressursenes omfang, kapasitet og tilgjengelighet, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.» Begrunnelsen handlet både om å ha en oversikt for å sikre at vi vet hvilke ressurser vi har tilgjengelig, slik at disse brukes ved behov, samt et ønske om å se det i sammenheng med den øvrige beredskapen for å unngå samtidighetskonflikter.
I budsjettproposisjonen for 2026 rapporterte regjeringen at dette arbeidet ikke var igangsatt. Det var forståelig da, all den tid vedtaket var ferskt. Nå er det gått enda et år, og det er ikke kommet noen signaler om at dette arbeidet er i gang.

De frivillige organisasjonene er en uunnværlig del av norsk beredskap og redningstjeneste. De bidrar med betydelig kompetanse, lokalkunnskap og operativ kapasitet, og er ofte avgjørende for at søk- og redningsaksjoner kan gjennomføres raskt og effektivt. Deres innsats redder liv og styrker beredskapen i hele landet, hver eneste dag.

Når det gjelder behovet for oversikt over tilgjengelige ressurser, har myndighetene allerede et solid kunnskapsgrunnlag om de frivillige ressursene som inngår i redningstjenesten. Gjennom et tett og etablert samarbeid mellom Hovedredningssentralen, politiet og den organiserte frivilligheten foreligger det løpende kunnskap om ressursenes kapasitet, kompetanse, geografiske plassering og tilgjengelighet. Hovedredningssentralen har også tilgang til oppdatert informasjon om de frivillige redningsressursene gjennom verktøyet «Felles ressursregister». Registeret omfatter både personell- og materiellressurser, samt informasjon om geografisk plassering og tilgjengelighet. De frivillige organisasjonene oppdaterer selv opplysningene fortløpende, slik at Hovedredningssentralen til enhver tid har et oppdatert grunnlag for å disponere frivillige ressurser i redningstjenesten.

Det tette samarbeidet mellom aktørene, kombinert med informasjonen som er tilgjengelig gjennom «Felles ressursregister», gjør det mulig å mobilisere og koordinere frivillige ressurser ved behov, og bidrar til en effektiv utnyttelse av de samlede beredskapsressursene. Kunnskapen om ressursenes tilgjengelighet og operative kapasitet bygger ikke bare på løpende kontakt, men også på omfattende øvings- og samvirksaktivitet mellom offentlige beredskapsaktører og den frivillige redningstjenesten.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak må også ses i sammenheng med regjeringens arbeid med en mer systematisk utvikling av totalberedskapen.

Jeg sendte i juni et brev til alle frivillige beredskapsorganisasjoner om frivilliges rolle i krise og krig, der jeg oppfordret organisasjonene til å bruke etablerte samhandlingsarenaer aktivt og styrke samarbeidet med kommuner, nødetater og andre beredskapsaktører. Kommuner og regionalt nivå har også fått tilsvarende beskjed om å inkludere frivillige organisasjoner i sin beredskapsplanlegging. Mange organisasjoner er allerede tett integrert i beredskapsrådene på ulike nivåer, og deres ressurser inngår i beredskapsplanene som legges. Videre oppfordret jeg til videreutvikling av kompetanse og ressurser, og særlig til aktiv deltakelse i øvelser i Totalforsvarsåret 2026. Jeg viser også til at det er etablert en ny tilskuddsordning for mat- og omsorgsberedskap som skal styrke frivillige organisasjoners kapasitet på området.

Målet med dette arbeidet er at de frivillige beredskapsressursene som er tilgjengelige inngår i beredskapsstrukturer og -planer på alle nivåer.