Mener statsråden fremdeles at Agder politidistrikt har tilstrekkelige ressurser til å håndtere sitt samfunnsoppdrag, på tross av at politidistriktet selv beskriver en krevende ressurssituasjon?

Mener statsråden fremdeles at Agder politidistrikt har tilstrekkelige ressurser til å håndtere sitt samfunnsoppdrag, på tross av at politidistriktet selv beskriver en krevende ressurssituasjon?

Agder politidistrikt har over tid hatt det nest høyeste kriminalitetstrykket per innbygger, etter Oslo og har hatt et vedvarende høyt kriminalitetstrykk. Agder har også tredje flest saker i de aller alvorligste kategoriene.
Visepolitimester i Agder politidistrikt Morten Sjustøl sier til Politi Forum 31.07.2026 at økningen i alvorlige saker går ut over resten av straffesaksporteføljen, fordi ressursene må prioriteres til de mest alvorlige sakene. Resultatet er at flere alvorlige saker får lengre behandlingstid, samtidig som flere saker enn ønskelig henlegges av kapasitetsmessige årsaker.
I 2025 ble 3 077 saker henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet eller uforholdsmessig ressursbruk. Til og med juni 2026 var ytterligere 745 saker henlagt av samme årsaker.
Samtidig opplyser Sjustøl at Agder politidistrikt har registrert en økning på om lag 17 prosent i de mest alvorlige og prioriterte straffesakene fra 2023 til 2026. Denne våren har politidistriktet dessuten hatt en ekstraordinær økning i saker hvor det settes ut voldsoppdrag via sosiale medier og lukkede fora.
Den 04.02.26 spurte jeg Statsråd Astrid Aas Hansen:

«I lys av et mer sammensatt trusselbilde, mener statsråden at Agder politidistrikt har tilstrekkelige ressurser til å håndtere sitt samfunnsoppdrag?».

Statsråden viste da til den nominelle økningen i Agder politidistrikt sine budsjetter. Visepolitimester i Agder politidistrikt Morten Sjustøl sier dette om den nominelle økningen i budsjettene til Politi Forum 31.07.2026:

«En gjennomgang av ressursfordelingen i politiet (RAM) viste at Agder politidistrikt over tid var betydelig underfinansiert».

«Samtidig understreker de at mye av økningen har gått til å dekke pris- og lønnsvekst og til konkrete satsinger».

Videre svarte statsråden at:

«Ressursfordelingen er noe politidirektøren må se på sammen med politimestrene, og finne en god balanse. Jeg mener bestemt at det ikke ligger til oss politikere å gå inn og se på det».

Når politiet ikke har ressurser til å håndtere hverdagskriminalitet utfordrer det tillitten mellom innbyggerne og staten. Derfor mener jeg at det er et politisk spørsmål om politiet har nok ressurser til å løse oppdraget sitt.

Som nevnt i mitt svar på representantens spørsmål til Stortingets ordinære spørretime 4. februar i år har Agder politidistrikt hatt en nominell økning i sine budsjetter på nesten 300 millioner kroner, over 40 prosent, i perioden 2021-2025. Medregnet budsjettet for 2026 har økningen vært på over 350 millioner kroner, over 48 prosent. Kun de tre nordligste politidistriktene har hatt en større prosentvis økning i perioden. I tillegg til dette ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2026 bevilget 145 millioner kroner for å redusere de negative konsekvensene av den sikkerhetspolitiske situasjonen for politiets oppgaveløsing. Dette har også kommet Agder politidistrikt til gode.

Det er nødvendig med en fortsatt styrking av politiet. Ett av grepene for mer politikraft er å satse på digitalisering. Det er tydelige gap mellom kriminalitetsbildet og politiets digitale verktøy. For mye av arbeidstiden forsvinner til oppgaver som kunne vært automatisert, eller tungvinte datasystemer. Å satse på digitalisering betyr mer tid for politifolk ute i gatene, raskere og mer effektiv håndtering av kriminalitet, bedre beredskap, en tryggere arbeidssituasjon for de politiansatte, styrket rettssikkerhet og bedre bruk av skattebetalernes penger.

Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger, og bedre forutsigbarhet. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. I februar 2027 leverer det regjeringsoppnevnte politirolleutvalget sin utredning. Politirolleutvalgets oppgave er å vurdere hvilket politi vi trenger i framtiden. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere politiets forebyggende arbeid, og skal foreslå klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers roller og ansvarsområder. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Det skal også vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Regjeringen arbeider samtidig med en langsiktig plan for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet.