Kan statsråden gi en oversikt over de samlede kraftinntektene til staten og kommunesektoren, fordelt på inntektskilder, for både første halvår og året som helhet, hvert år fra 2021 til 2026, samt et anslag for inntektene i 2026?

Kan statsråden gi en oversikt over de samlede kraftinntektene til staten og kommunesektoren, fordelt på inntektskilder, for både første halvår og året som helhet, hvert år fra 2021 til 2026, samt et anslag for inntektene i 2026?

Viser til Dokument nr. 15:1137 (2024-2025) innlevert 7. februar 2026, og ber om oppdaterte tall i tråd med statsrådens besvarelse her.

Det offentlige har inntekter fra kraftproduksjon gjennom flere ordninger. Vannkraftforetak betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift, og avstår konsesjonskraft til kommune og fylkeskommune. Vindkraftforetak betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt, i tillegg til en produksjonsavgift. Fra og med 28. september 2022 til og med 30. september 2023 var det dessuten et midlertidig høyprisbidrag for kraftproduksjon.

De aller fleste skattene som kraftforetakene betaler, legges på årlige skattegrunnlag. Hvordan skattegrunnlaget fordeler seg gjennom året, vil dessuten blant annet avhenge av prisutviklingen og av hvordan produksjon og investeringer fordeler seg over året. Departementet har derfor ikke grunnlag for å fordele disse inntektene på første og andre halvår. Tilsvarende gjelder for utbytteinntekter, som er basert på et årlig utbyttegrunnlag. Produksjonsavgiften for vindkraft innbetales månedlig til staten, men utbetales årlig til kommunene. Oversiktene nedenfor gjelder derfor året som helhet.

Inntekter til staten
Statens inntekter fra kraftproduksjon består av alminnelig selskapsskatt og grunnrenteskatt fra vann- og vindkraftforetak, konsesjonsavgift fra vannkraft og utbytte fra Statkraft og Statnett, i tillegg til det tidligere høyprisbidraget.

Tabell 1 viser bokførte inntekter til staten for 2021-2026. Anslagene er usikre. Selskapsskatt og grunnrenteskatt betales året etter inntektsåret, slik at de bokføres året etter at de er påløpt. Utbytte føres på det året det er utbetalt. Det vil si at bokførte inntekter i 2026 knytter seg til overskuddet i 2025.

Tabell 1 Bokførte inntekter fra kraftsektoren til staten. Mill. kroner (nominelt). Tall for grunnrenteskatt for 2026 er anslag
2021 2022 2023 2024 2025 2026
Alminnelig selskapsskatt1 1 589 11 596 22 808 13 110 7 634 Ikke tilgjengelig (i/t)
Grunnrenteskatter2 2 257 19 224 45 445 26 504 16 944 16 900
Skattefradrag 3 -1 186 -2 378 -1 787 -1 762 -1 590 i/t
Høyprisbidrag 4 - - 7 594 -174 - -
Utbytte fra Statkraft 5 3 673 10 214 17 213 13 029 8 752 8 368
Utbytte fra Statnett 5 1 039 737 296 793 609 0
Konsesjonsavgift 174 175 194 197 203 i/t
SUM 7 546 39 568 91 763 51 697 32 552 i/t
1 Beløpet inkluderer samlet inntektsskatt for foretak som driver produksjon, overføring eller distribuering av kraft.
2 For 2025 inkluderer beløpet 10 mill. kroner fra grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, som ble innført i 2024 (bokført i 2025). Det forventes ikke bokførte inntekter fra grunnrenteskatten på vindkraft i 2026. Tall for 2026 er anslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2026. Oppdatert anslag vil komme i forbindelse med 2027-budsjettet.
3 Fradrag for naturressursskatt, tidligere betalt skatt mv.
4 Påløpt høyprisbidrag for 2022 ble bokført i 2023. Avgiften ble avviklet 1. oktober 2023. Selskapene måtte likevel betale avgift for oktober og november 2023 i påvente av Stortingets vedtak om avvikling. Innbetalt avgift for disse månedene er tilbakebetalt i 2024.
5 Utbytteinntekter er ført på det året de er utbetalt.
Kilder: SSB, NVE, Skatteetaten og Finansdepartementet.

Inntekter til kommunesektoren
Vertskommunene for kraftanlegg får inntekter gjennom særlige regler for eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft samt produksjonsavgift på landbasert vindkraft. Vertsfylkeskommuner får inntekter fra naturressursskatt og konsesjonskraft. Kommuner og fylkeskommuner som eier kraftproduksjon, får i tillegg utbytteinntekter. Avgiften på landbasert vindkraft innbetales til staten, men fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. Tabell 2 viser bokførte inntekter til kommunesektoren der det foreligger tall.

Tabell 2 Bokførte inntekter fra kraftsektoren til kommuner og fylkeskommuner. Mill. kroner (nominelt)
2021 2022 2023 2024 2025 2026
Eiendomsskatt vannkraftanlegg 1 2 240 2 010 2 472 2 515 2 447 i/t
Eiendomsskatt vindkraftanlegg 2 180 250 297 295 289 i/t
Eiendomsskatt nettanlegg 3 839 i/t i/t i/t i/t i/t
Naturressursskatt 1 659 1 672 1 649 1 632 1 618 i/t
Konsesjonsavgifter 713 719 740 813 838 i/t
Konsesjonskraft 4 4 560 11 020 4 600 2 590 2 970 i/t
Utbytteinntekter 5 5 653 9 467 12 777 12 734 10 705 i/t
Avgift på vindkraft 6 - - 70 279 333 i/t
SUM 15 844 i/t i/t i/t i/t i/t
1 Tallene for 2021 og 2022 er departementets anslag, siden SSB ikke har skilt ut eiendomsskatt for kraftvirksomhet i sin statistikk før 2023. Fra og med 2023 er kilden SSB.
2 Tall for 2021 og 2022 er hentet fra Thema (2023) Kommunale inntekter fra kraftsektoren. Fra og med 2023 er kilden SSB.
3 Tall for 2021 er hentet fra Thema (2023) Kommunale inntekter fra kraftsektoren.
4 Verdien av konsesjonskraft er beregnet med utgangspunkt i differansen mellom ED-pris og spotmarkedspris (systempris).
5 Tallene viser samlede utbytteinntekter til kommunesektoren, også fra annen næringsvirksomhet enn kraftsektoren. Tallene er hentet fra SSBs KOSTRA-tabell 12361 og 12364.
6 Avgiften innbetales til staten, men det er forutsatt at inntektene fordeles til vertskommunene året etter avgiftsåret. Oversikt over utbetalinger til kommunene er tilgjengelig på NVEs nettsider.
Kilder: SSB, NVE, Thema og Finansdepartementet.

For kommunesektoren er det særlig inntekter fra konsesjonskraft og utbytte som øker med høyere kraftpriser.

Vertskommuner og fylkeskommuner får kjøpe konsesjonskraft til en lav pris og kan selge til markedspris. Verdien av konsesjonskraften, på om lag 8,7 TWh, øker dermed når kraftprisene øker. I tabellen er verdien beregnet som differansen mellom konsesjonskraftpris og spotmarkedspris. Dette gir et godt bilde av alternativverdien av konsesjonskraften, men kan avvike fra kommunenes faktiske inntekter, blant annet fordi noen kommuner prissikrer deler av konsesjonskraftvolumene. Videre er samlet konsesjonskraftvolum beregningsteknisk verdsatt til systempris, mens det de siste årene har vært betydelig prisvariasjon mellom prisområder. Departementet har ikke anslag for verdien av konsesjonskraft i 2026.

Eierkommuner vil normalt få økte utbytter fra kraftprodusentene når kraftprisene øker. Det er imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom kraftpris og utbetalt utbytte. Ifølge NVE eier kommuner om lag 42 pst. av norsk vannkraft, mens fylkeskommunene eier om lag 4 pst. Samlede utbytter til kommunesektoren utgjorde 10,7 mrd. kroner i 2025, basert på regnskapsåret 2024. Dette inkluderer utbytte fra andre sektorer, men det antas at utbytter fra kraftproduksjon utgjør hoveddelen. Departementet har ikke anslag for utbytter til kommunesektoren i 2026.

Andre virkninger
I tillegg til inntekter fra kraftproduksjon kan kraftprisene også påvirke andre offentlige inntekter og utgifter. Økt overskudd hos kraftselskapene vil isolert sett gi høyere selskapsskatt fra disse selskapene. Samtidig vil staten trolig få lavere selskapsskatt fra andre næringer som følge av høye strømutgifter, og fra selskap som taper omsetning fordi høye kraftpriser fører til lavere forbruk av andre varer og tjenester. Elavgiften er kvantumsbasert og blir ikke påvirket direkte av priser. Dersom høyere kraftpriser fører til lavere strømforbruk, vil inntektene fra avgiften gå ned. Så lenge samlet omsetning av varer og tjenester ikke blir påvirket av kraftprisene, vil økte merverdiavgiftsinntekter fra strømforbruk i hovedsak bli motsvart av lavere merverdiavgiftsinntekter fra andre varer og tjenester.

Økte strømpriser vil også føre til at utgiftene til staten øker, både gjennom støtteordninger som strømstønad og Norgespris, og gjennom offentlig sektors egne strømutgifter. Videre vil en økt kraftpris påvirke KPI, som igjen vil trekke opp utgiftene til blant annet folketrygden.