Stortinget har gjort flere vedtak for å bedre fødsel- og barselomsorgen, blant annet rett til hjemmebesøk. Jordmorforbundets medlemsundersøkelse viser at tjenestene svekkes på en rekke viktige punkter. Hvordan vil statsråden følge opp disse urovekkende resultatene?

Stortinget har gjort flere vedtak for å bedre fødsel- og barselomsorgen, blant annet rett til hjemmebesøk. Jordmorforbundets medlemsundersøkelse viser at tjenestene svekkes på en rekke viktige punkter.
Hvordan vil statsråden følge opp disse urovekkende resultatene?

Jordmorforbundets medlemsundersøkelse viser at på en rekke parametere har resultatene blitt dårligere det siste året. Det rapporteres at sykepleiere ansettes i jordmorstillinger i større grad enn i fjor, en større andel sier at det ikke er tid til prosedyrer og at mor eller barn ikke overvåkes tilstrekkelig, en større andel sier at kvinner reiser hjem før amming er etablert, og færre svarer at hjemmebesøk tilbys i stor grad etter fødsel.

I Norge skal kvinner være trygge på at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden, og regjeringen har tatt utfordringene på største alvor. I min uttalelse til Dokument 8: 205 S (2025-2026) om trygghet for mødre i barselomsorgen redegjør jeg nærmere om arbeidet som er i gang for å bedre situasjonen.
Jeg har i forbindelse med dette spørsmålet bedt om innspill fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet mener Jordmorforbundets medlemsundersøkelse peker på forhold som det er viktig å følge opp og som underbygger kunnskap vi allerede har om høyt press i fødselsomsorgen, særlig ved de store fødeinstitusjonene.
Helsedirektoratet anbefaler at resultatene fra medlemsundersøkelsen vurderes sammen med andre nasjonale kilder. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at fødselsomsorgen i Norge har høy kvalitet og pasientsikkerhet med gode medisinske resultater over tid. Det publiseres nasjonale indikatorer for blant annet keisersnitt, alvorlige fødselsrifter, fødsler uten større inngrep og komplikasjoner, stimulering av rier og igangsatte fødsler.
Kvalitetsindikatorene gir imidlertid ikke et fullstendig bilde av kvinners erfaringer. Helsedirektoratets nasjonale brukererfaringsundersøkelse blant kvinner som fødte i 2024-2025 viser gjennomgående gode erfaringer med svangerskaps- og fødselsomsorgen, men også at barselomsorgen er den delen av forløpet som får lavest skår. Brukerundersøkelsen viser videre geografiske forskjeller i barseltjenester og oppfølgingen etter hjemreise. Dette harmonerer med Jordmorforbundets medlemsundersøkelse som viser at jordmødre ved mindre sykehus opplever mindre belastning og mulighet for bedre oppfølging av kvinner enn jordmødre ved større sykehus, og at det er barseloppfølgingen som oppleves minst tilfredsstillende også fra jordmødrenes side.
Tidlig barseloppfølging er viktig for kvinners helse, etablering av amming, vektkontroll av det nyfødte barnet, foreldrenes mestring og tidlig identifisering av helseutfordringer hos mor og barn. Helsedirektoratet anbefaler at familien får oppfølging kort tid etter hjemreise, og tilbudet om hjemmebesøk er et virkemiddel i denne sammenheng. Utviklingen følges blant annet gjennom KOSTRA-tall for andel hjemmebesøk utført av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst fra føde- eller barselavdeling. I 2025 fikk 60,8 prosent av alle familier hjemmebesøk av jordmor innen tre dager etter hjemkomst. Dette er en økning fra 53,2 prosent i 2021. Tall for andel som fikk hjemmebesøk av helsesykepleier innen 14 dager etter hjemkomst var henholdsvis 88,9 prosent i 2025 og 78,1 i 2021. I 2025 var over 96 prosent av barna undersøkt på helsestasjonen innen 8. leveuke. I tillegg kommer eventuell digital oppfølging. Brukererfaringsundersøkelsen fra 2024-2025 viste at 2/3 av kvinnene i hovedundersøkelsen hadde fått hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første to dagene etter hjemkomst. I tillegg viser brukererfaringsundersøkelsen at noen kvinner mottok hjemmebesøk også etter dag to.
Helsedirektoratet opplyser at flere av utfordringsområdene er inkludert i arbeidet med revisjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen som publiseres i høst.
Resultatene fra Jordmorforbundets medlemsundersøkelse peker også på utfordringer knyttet til rekruttering, å beholde og tilgang på jordmorkompetanse. Dette er en problemstilling som inngår i det bredere arbeidet med bærekraftig personellutvikling i helse- og omsorgstjenesten. Både Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Helsepersonellplan 2040 legger til grunn at det blir avgjørende å beholde og rekruttere personell med kritisk kompetanse, legge til rette for gode arbeidsforhold, bedre oppgavedeling og å sikre god og effektiv bruk av tilgjengelige personellressurser fram mot 2040. Videre viser jeg til at de regionale helseforetakene fikk et oppdrag i 2025 om å rekruttere, utvikle og beholde fagfolk i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Arbeidet omfatter utarbeidelse av regionale planer bl.a. for å fremme et systematisk arbeid for hensiktsmessig oppgavedeling og organisering med utgangspunkt i fagarbeiderkompetanse. Det skal rapporteres på oppdraget i 2026. I tillegg skal Helse Midt-Norge RHF også følge opp at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.
Jeg er opptatt av at vi skal følge opp igangsatte arbeider og dra nytte av resultater fra de nevnte undersøkelsene. Jeg vil ta med meg dette i arbeidet med ny helsereform.