Er statsråden enig med lederen av Politiet Fellesforbund i at politiet er i krise, eller er forbundslederens virkelighetsoppfatning feil på dette punkt?

Er statsråden enig med lederen av Politiet Fellesforbund i at politiet er i krise, eller er forbundslederens virkelighetsoppfatning feil på dette punkt?

Det vises til følgende meningsytring fra lederen av Politiets Fellesforbund hos Politiforum den 12.08.26: https://www.politiforum.no/meninger/politiet-er-i-krise-og-det-gar-utover-deg/304699
Følgende utdrag fra innlegget hitsettes:

«Nesten alle politidistrikter rapporterer om henleggelser i saker med kjent gjerningsperson. Forebyggende arbeid nedprioriteres, politiet blir mindre synlig, og tilliten utfordres.
Kriminaliteten blir mer kompleks, trusselbildet mer alvorlig og forventningene til politiet stadig høyere. Likevel har veksten i politiutdannede stoppet opp.
Regjeringen viser ofte til at det aldri har vært flere ansatte i politiet. Det er riktig. Men det forteller ikke hele historien. De siste fem årene har politiet fått om lag 1350 flere årsverk. Bare rundt 120 av disse er politiutdannede.
Samtidig har Norge fått rundt 260.000 flere innbyggere. Sivilt ansatte er en viktig del av politiet. Men flere sivile ansatte erstatter ikke behovet for flere politiutdannede.»

Det er et dystert bilde av tilstanden i norsk politi som lederen av Politiets Fellesforbund her tegner. Noe som også leder til følgende avsluttende konklusjon i innlegget:

«Når saker med kjent gjerningsperson henlegges, når forebyggingen bygges ned, og når innbyggerne opplever et dårligere polititilbud år for år, ser vi konsekvensene av en utvikling Politiets Fellesforbund har advart mot lenge.
Det er resultat av politiske prioriteringer. Politiet mister folk. Innbyggerne mister trygghet.
Politiet er i krise.»

Det bes på denne bakgrunn besvart om justis- og beredskapsministeren er enig med lederen av Politiets Fellesforbund om at politiet er i krise, eller om statsråden mener at forbundslederens virkelighetsoppfatning er feil på dette punkt.

Politiets budsjett har økt med 31 prosent siden 2021 og det jobber flere i etaten enn noen gang. Dette gir godt grunnlag for politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse, samt ivaretakelse av sikkerhet og beredskap.

Det er nødvendig med en fortsatt styrking av politiet. Ett av grepene for mer politikraft er å satse på digitalisering. Det er tydelige gap mellom kriminalitetsbildet og politiets digitale verktøy. For mye av arbeidstiden forsvinner til oppgaver som kunne vært automatisert, eller tungvinte datasystemer. Å satse på digitalisering betyr mer tid for politifolk ute i gatene, raskere og mer effektiv håndtering av kriminalitet, bedre beredskap, en tryggere arbeidssituasjon for de politiansatte, styrket rettssikkerhet og bedre bruk av skattebetalernes penger.

Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger, og bedre forutsigbarhet. Det er nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. I februar 2027 leverer det regjeringsoppnevnte politirolleutvalget sin utredning. Politirolleutvalgets oppgave er å vurdere hvilket politi vi trenger i framtiden. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere politiets forebyggende arbeid, og skal foreslå klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers roller og ansvarsområder. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Det skal også vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Regjeringen arbeider samtidig med en langsiktig plan for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet.

Flere rapporter og ikke minst politiets egen rapportering, etterlyser flere spesialister i etterforskningen. Det betyr at etaten også må ansette andre typer kompetanse enn den rent politifaglige. Når den digitale kriminaliteten øker på tvers av en rekke kriminalitetsområder må vi ha ansatte med IKT-kompetanse. Tilsvarende er det behov for ansatte med økonomifaglig bakgrunn for å bekjempe kompleks økonomisk kriminalitet. For å få inn ny kompetanse som styrker politiets etterforskning åpner Politihøgskolen (PHS) i september 2026 et nytt årsstudium i etterforskning rettet mot søkere uten politiutdanning. Studentene har fra før relevant bachelorgrad fra andre fagområder slik at de kan styrke etterforskningsmiljøene i politiet.

Når det gjelder kriminalitetsforebygging så er dette ansvar som deles av flere etater foruten politiet. Regjeringen har satt ned et utvalg som avga NOU 2026: 8 – Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Utredningen foreslår en ny lov som gir bedre adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger når formålet er å forebygge bestemte former for kriminalitet. På den måten kan ulike etater lettere utveksle informasjon om enkeltindivider slik at egnede tiltak kan iverksettes før kriminaliteten skjer. De foreslås også bedre organisering og koordinering av samfunnets samlede kriminalitetsforebyggende innsats. Utredningen reiser prinsipielle spørsmål som berøre en rekke etaters ansvarsområder og er derfor sendt på en bred høring før den følges opp videre.