Hvorfor har ikke regjeringen bygget forslaget til regelverk for direktesalg av alkoholholdig drikke over 4,7% alkoholstyrke, etter samme mal som siderordningen som ble innført i 2016 og som har vist seg å være en velfungerende regulering av direktesalg av sider?

Hvorfor har ikke regjeringen bygget forslaget til regelverk for direktesalg av alkoholholdig drikke over 4,7% alkoholstyrke, etter samme mal som siderordningen som ble innført i 2016 og som har vist seg å være en velfungerende regulering av direktesalg av sider?

Den ordningen for direktesalg av sider som ble innført i 2016 har vist seg å være en velfungerende regulering av direktesalg av sider. Fra 2016 til 2025 var det en vekst i sidersalget fra ca 30 000 liter til nærmere 380 000 liter. Den norske andelen av dette salget har økt fra om lag 40 prosent til over 80 prosent. Det totale alkoholkonsumet har i samme periode gått ned. Siderordningen har vist at en utvidet modell for salg fra produsent gir økt mangfold i produsenter og produkter, uten å øke det totale alkoholkonsumet. Det bidrar også til at en større andel av konsumet er norskprodusert. På denne bakgrunn bes det besvart hvorfor det forslaget regjeringen nå har sendt på høring, med høringsfrist den 05.09.26, ikke er utformet etter samme mal som regelverket for direktesalg av sider.

Regjeringen vil gjøre det mulig for turister og besøkende å ta del i mer helhetlige reiselivsopplevelser ved å foreslå at produsenter av alkoholholdig drikk kan selge produktene sine til besøkende, samtidig som vi skal ivareta viktige alkoholpolitiske hensyn.
Jeg er enig i at den eksisterende ordningen med salg av alkoholholdig drikk til produsent fungerer godt. Når den foreslåtte ordningen ikke er utformet etter samme mal som den eksisterende ordningen skyldes det at produktene i de to ordningene har ulik EØS-rettslig status.
I korte trekk er øl, brennevin og vermut omfattet av EØS-avtalens virkeområde, mens eple- og pæresider, mjød og andre former for alkohol fremstilt ved gjæring faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. At produktene i den foreslåtte ordningen er omfattet av EØS-avtalens virkeområde, medfører at EØS-avtalens regler gjelder på samme måte som etter EU-retten.
Av den grunn er det ikke tilstrekkelig å kopiere regelverket for siderordningen.