Vil statsråden ta initiativ til at ID-porten deler informasjon om hvilken offentlig tjeneste en innbygger er i ferd med å logge inn på med den eID-løsningen som benyttes, slik at både brukernes …

Vil statsråden ta initiativ til at ID-porten deler informasjon om hvilken offentlig tjeneste en innbygger er i ferd med å logge inn på med den eID-løsningen som benyttes, slik at både brukernes mulighet til å oppdage og avbryte svindelforsøk og eID-utstedernes arbeid med å avdekke digital svindel og registerkriminalitet kan styrkes?

Digital svindel, identitetsmisbruk og registerkriminalitet er en voksende samfunnsutfordring. Kriminelle benytter digitale innlogginger for å få tilgang til informasjon, endre opplysninger eller legge til rette for økonomisk kriminalitet. Skal kriminelle stoppes tidligere, må offentlige og private aktører samarbeide tettere og dele mer relevant informasjon. Elektronisk identitet er en sentral del av samfunnets forsvar mot slike angrep. Når brukeren mottar en innloggingsforespørsel, for eksempel i BankID-appen, er informasjon om hvilken tjeneste innloggingen gjelder avgjørende for at brukeren skal kunne oppdage og avbryte mistenkelige handlinger.
Samtidig er slik informasjon viktig for BankIDs antisvindelsystem. Kunnskap om hvilke tjenester som benyttes bak ID-porten kan bidra til å avdekke mønstre som samlet indikerer svindel eller identitetsmisbruk. Dette er særlig relevant i arbeidet mot registermanipulasjon, hvor digitale offentlige tjenester misbrukes til eksempelvis å endre kontaktopplysninger, registrere fiktive virksomheter, blåse opp inntektsgrunnlag eller skaffe informasjon som senere brukes til økonomisk kriminalitet.
Når innlogging skjer gjennom ID-porten, mottar eID-utstederen i dag ingen informasjon om hvilken offentlig tjeneste innloggingen gjelder. Dette kan etter mitt syn svekke både innbyggernes mulighet til å oppdage svindel og samfunnets samlede evne til å bekjempe kriminalitet. Med bedre informasjon vil eID-utstederen kunne avdekke mistenkelige mønstre tidligere og varsle berørte offentlige etater, slik at tiltak kan iverksettes før svindel, identitetsmisbruk eller registerkriminalitet får utvikle seg.
På denne bakgrunn bes statsråden redegjøre for om regjeringen vil vurdere endringer i regelverk eller tekniske løsninger som gjør slik informasjonsdeling mulig.

Dette er et viktig tema som jeg er opptatt av. Digital svindel, identitetsmisbruk og registerkriminalitet er en alvorlig og økende utfordring for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet som helhet. Trygg og tillitvekkende elektronisk identifisering er en forutsetning for digitaliseringen av offentlig sektor, og arbeidet mot digital svindel har derfor høy prioritet. Jeg er opptatt av at vi bruker de virkemidlene vi har til rådighet – både regulatoriske og tekniske – for å gjøre det vanskeligere for kriminelle å utnytte digitale løsninger til svindel. Det pågår arbeid mot digital svindel på flere områder.
Digitaliseringsdirektoratet har tett dialog med brukersteder og leverandører om hvordan det offentlige og leverandører kan bidra til å forebygge og avdekke svindel knyttet til bruk av elektronisk ID. Her er datadeling, sikkerhet og personvern vesentlige spørsmål.
Innbyggere bruker ID-porten til de fleste digitale gjøremål i offentlig sektor og bruksdata herfra vil kunne si mye om innbyggernes aktiviteter og utgjøre personopplysninger som har krav på vern. Det er et grunnleggende personvernprinsipp at den enkelte i størst mulig grad skal ha kontroll over egne personopplysninger. Hvilken offentlig tjeneste en person bruker, kan i enkelte tilfeller si noe om personens helse, økonomiske eller sosiale situasjon. Prinsippet om et sterkt personvern for norske innbyggere har vært førende for utformingen av ID-porten slik vi kjenner den i dag. Derfor må personvernspørsmål utredes grundig før man åpner for å dele slike data med kommersielle leverandører.
Det stilles strenge krav til leverandørene i ID-porten om å levere eID-tjenester som oppfyller kravene til sikkerhetsnivå høyt. Disse kravene er like i Norge og i Europa, og skal sikre innbyggerne enkel tilgang til en eID på høyt sikkerhetsnivå. Det reviderte eIDAS-regelverket for europeisk digital identitet bygger på prinsippene om innebygd personvern og dataminimering og brukerne skal ha kontroll over egne opplysninger.
I vår har jeg gjennomført innspillmøter om digital svindel med aktører både på forbruker- og næringssiden. Et tydelig budskap fra begge sider har vært at det må legges bedre til rette for datadeling i kampen mot digital svindel. Datadeling fra ID-porten er en liten brikke i et stort bilde, og foreløpig er den informasjonsdelingen representanten Staahle etterlyser ikke et av de tiltakene jeg vurderer. Det pågår imidlertid mye annet arbeid i kampen mot digital svindel. I juli satte regjeringen i kraft regelendringer som gir finansforetak utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet. Nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel, som ledes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i partnerskap med Økokrim, har fått et utvidet mandat som også omfatter svindel gjennom internettbaserte tjenester. Digitaliseringsdirektoratet, finansnæringen, eID-miljøene, ekomaktørene og flere andre offentlige og private aktører deltar i dette arbeidet. Samarbeidet har allerede gitt konkrete resultater, blant annet gjennom det digitale skjoldet mot telefonsvindel.
Jeg vil jobbe videre for økt informasjonsdeling, innrettet på en måte som styrker arbeidet mot svindel og registerkriminalitet. Samtidig skal innbyggernes personvern ivaretas. Regjeringen tar digital svindel og identitetsmisbruk på det største alvor, og arbeidet med å styrke sikkerheten rundt elektronisk ID og forebygge slik kriminalitet har høy prioritet.