Mener statsråden at blåreseptordningen skal bygge på helsemyndighetenes gjeldende kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer for de minste barna med atopisk eksem, og hvis ikke, hvilke kriterier …

Mener statsråden at blåreseptordningen skal bygge på helsemyndighetenes gjeldende kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer for de minste barna med atopisk eksem, og hvis ikke, hvilke kriterier mener statsråden skal gå foran disse, når behandlingsretningslinjene legger til grunn at valg av fuktighetsbehandling skal individualiseres for å sikre god behandlingsetterlevelse og ta hensyn til barnets toleranse, og vil statsråden sørge for at den varslede gjennomgangen av blåreseptordningen bygger på disse behandlingsretningslinjene?

Statsråden viser i sitt svar til behovet for vitenskapelig dokumentasjon, men besvarer ikke hvordan dagens blåreseptordning er vurdert opp mot helsemyndighetenes egne kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer for de minste barna med atopisk eksem.
De gjeldende kunnskapsbaserte fagprosedyrene for behandling av atopisk eksem hos barn fastslår at fuktighetsbevarende behandling er grunnbehandlingen ved atopisk eksem. Fagprosedyrene understreker at valg av fuktighetsbehandling skal individualiseres ut fra hudtilstand, toleranse og pasientens eller foreldrenes preferanser, fordi god behandlingsetterlevelse er en forutsetning for behandlingseffekt. Fagprosedyren omtaler glyserol, karbamid og propylenglykol som sentrale fuktighetsbevarende virkestoffer som inngår i behandlingen, og legger til grunn at behandlingen må tilpasses det enkelte barnet. Generell veileder i pediatri beskriver samtidig at de minste barna har særlig sensitiv hud, at valg av fuktighetsbehandling må tilpasses den enkelte, og at karbamid kan gi svie ved aktivt eksem. Veilederen omtaler også glyserol som et relevant fuktighetsbevarende virkestoff ved behandling av atopisk eksem hos barn. Dette understreker betydningen av å kunne velge behandling ut fra barnets toleranse og kliniske behov. Statsråden redegjør ikke for hvordan disse gjeldende behandlingsretningslinjene er vektlagt ved vurderingen av blåreseptordningen. Han besvarer heller ikke hvordan prioriteringskriteriet nytte kan anses oppfylt dersom blåreseptordningen ikke legger til rette for en behandling som følger helsemyndighetenes egne kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer, ivaretar de minste barnas særlige behov og fremmer god behandlingsetterlevelse fra sykdomsdebut.
Spørsmålet gjelder derfor ikke ett bestemt legemiddel, men om blåreseptordningen er innrettet i samsvar med helsemyndighetenes egne kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer og prioriteringskriteriene for refusjon av legemidler.

Som stortingsrepresentanten helt riktig påpeker, utgjør fuktighetsbevarende midler selve grunnmuren i all behandling av atopisk eksem. Dette omfatter et bredt spekter av produkter, herunder oljer, salver, kremer, lotion og gel. Det er forholdet mellom fettstoffer og vann som avgjør inndelingen av disse produktene.
Ut fra dagens kunnskap er effekten tilsynelatende relativt lik på tvers av de ulike fuktighetsbevarende midlene, og det er ikke vitenskapelig påvist at ett spesifikt produkt er overlegent et annet. Av den grunn er det viktig at pasientene selv prøver ut ulike produkter for å finne det som fungerer best for dem. Det kan også være hensiktsmessig å benytte ulike typer kremer til henholdsvis ansikt, kropp og hender. Jeg vil samtidig understreke at pasienter som er plaget med mye eksem, alltid bør oppsøke lege for en grundig utredning og individualisert behandling.
Når det gjelder spørsmålet om refusjon, er det viktig å skille mellom rent faglige anbefalinger og de formelle kravene i blåreseptforskriften. Faglige anbefalinger bygger på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk praksis, men de tar ikke hensyn til de helseøkonomiske vurderingene som kreves for at et produkt skal kunne tas opp i blåreseptordningen.
Faglige anbefalinger kan absolutt inngå som en del av vurderingen av om kravet til vitenskapelig dokumentasjon er oppfylt. Det er imidlertid ikke slik at forekomsten av relevant effekt- og sikkerhetsdokumentasjon automatisk gir grunnlag for opptak i blåreseptordningen. For at et produkt skal godkjennes for refusjon, stilles det strenge krav til kvaliteten på den vitenskapelige dokumentasjonen, og det må i tillegg gjøres helhetlige vurderinger knyttet til kostnadseffektivitet og budsjettmessige konsekvenser.
Som vist til i mitt svar av 22. juni 2026 på spørsmål nr. 3122 (dokument nr. 15:3122 (2025-2026)), gjennomfører Helfo for tiden en gjennomgang av behandling av atopisk eksem med fuktighetsbevarende midler. Formålet er å vurdere hvorvidt vilkårene i blåreseptforskriften er oppfylt. Denne vurderingen vil bygge på selvstendig vitenskapelig dokumentasjon for effekt og sikkerhet, kombinert med grundige helseøkonomiske betraktninger.
Denne fremgangsmåten er i tråd med de etablerte prinsippene for prioritering i helsetjenesten, slik det nylig er slått fast i prioriteringsmeldingen, jf. Meld. St. 21 (2024–2025). Det er avgjørende at vi opprettholder et system der opptak i blåreseptordningen baseres på objektive, faglige og helseøkonomiske kriterier, og jeg vil dermed ikke legge andre eller ytterligere føringer for Helfos pågående arbeid med denne saken.