Er statsråden enig med ordføreren i Arendal om at situasjonen i eldreomsorgen der er i tråd med statens politikk, og hvordan vil statsråden sikre at eldre hjemmeboende i Arendal og andre kommuner får …

Er statsråden enig med ordføreren i Arendal om at situasjonen i eldreomsorgen der er i tråd med statens politikk, og hvordan vil statsråden sikre at eldre hjemmeboende i Arendal og andre kommuner får gode og trygge hjemmetjenester når statsforvalteren vurderer at det fortsatt er risiko for at eldre ikke får forsvarlige tjenester?

Fremskrittspartiet har mottatt flere henvendelser om situasjonen i eldreomsorgen i Arendal kommune. Den 22. juni omtalte Agderposten at Eldreombudet i Agder hadde sendt en bekymringsmelding til Statsforvalteren, og bedt om at det undersøkes om Arendal kommune oppfyller lovpålagte krav til faglig forsvarlighet.
Bakgrunnen er at Eldreombudet gjennom vinteren og våren har blitt kontaktet av flere bekymrede brukere og pårørende i Arendal. Bekymringene gjelder særlig eldre hjemmeboende som er avhengige av hjemmesykepleien for å kunne bo trygt hjemme.
Det er over tid blitt beskrevet alvorlige utfordringer i hjemmetjenesten i kommunen. Agderposten har tidligere omtalt en sak der en 90 år gammel kvinne skal ha hatt nærmere 50 ulike pleiere på én måned. Det er også vist til høyt sykefravær i hjemmesykepleien, der i snitt 20 prosent av de ansatte skal ha vært sykmeldt fra januar til mars, og der 30 prosent av staben i ett team skal ha vært borte fra jobb i mai.
Tillitsvalgte har beskrevet en presset arbeidshverdag der enkelte uker starter med at rundt 100 vakter må erstattes av vikarer, samtidig som ansatte går doble vakter og må lære opp ufaglærte. Det er også uttrykt bekymring for at arbeidsbelastningen er så høy at ansatte ikke rekker å føre tilstrekkelige avvik.
Ordføreren i Arendal har uttalt at kommunen gjennomfører statens politikk, og at hun har begrenset tro på hva Statsforvalteren kan finne gjennom et tilsyn. I ettertid har Statsforvalteren varslet videre tilsyn med hjemmetjenestene i Arendal kommune, fordi det fortsatt vurderes å være risiko for at eldre hjemmeboende ikke får forsvarlige tjenester fra hjemmesykepleien.
Utfordringene i Arendal må også ses i lys av Riksrevisjonens rapport fra juni, som avdekket manglende kvalitet i tjenestene til eldre over hele landet. Riksrevisjonen pekte blant annet på store utfordringer med pasientsikkerheten, manglende kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen og at eldre tildeles tjenester uten at behovene og ønskene deres er godt nok utredet.

Kommunene har et selvstendig ansvar for å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Som vist til i tidligere svar (dok. nr. 15:3242 (2025-2026)), innebærer forsvarlighetskravet at hjemmeboende skal få hjelp til rett tid og med en kvalitet som sikrer respekt og omsorg. Statens politikk er å gi kommunene rammebetingelser og lovverk som setter standarden for forsvarlighet. Det er kommunens ansvar å organisere driften, sikre bemanning og ha internkontroll som fanger opp avvik. Å yte tjenester med høy risiko er ikke i tråd med statens politikk.

Statsforvalteren er statens uavhengige tilsynsmyndighet. Tilsyn er en nødvendig mekanisme for å ivareta rettssikkerheten til personer med behov for helse- og omsorgstjenester. Jeg forutsetter at kommunene respekterer tilsynsrollen og bruker Statsforvalterens vurderinger aktivt i kvalitetsforbedringsarbeidet.

Representanten viser til utfordringer med manglende kontinuitet og høyt sykefravær. Mange ansatte rundt den enkelte utgjør en risiko for pasientsikkerheten. Statens politikk er å legge til rette for faste, kjente team. Gjennom Helsepersonellplan 2040 beskriver regjeringen ulike tiltak som kan bidra til mer bærekraftig bemanning, å fremme heltidskultur og å støtte kommunenes arbeid med å beholde og rekruttere rett kompetanse.

Regjeringen tar Riksrevisjonens rapport om eldreomsorgen på største alvor. For å møte den demografiske utviklingen og legge til rette for at kommunene kan tilby trygge tjenester av god kvalitet, har regjeringen etablert Eldreløftet, som er en del av satsningen Trygghet for helsa.

Eldreløftet er en utvidet satsning på den samlede eldreomsorgen. En del av dette arbeidet er å følge opp og gjennomføre tiltakene fra Meld. St. 24 (2022-2023) Fellesskap og meistring - Bu trygt heime. For å understøtte kommunenes arbeid med å yte gode hjemmetjenester, styrker regjeringen den nasjonale kvalitetsstyringen. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å videreutvikle Eldrebarometeret med nye nøkkeltall og kvalitetsindikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet. For å gi et bedre bilde av utfordringsbildet lokalt, arbeides det blant annet med å fremskaffe indikatorer som belyser avvik og klager. Videre tilrettelegges det for data om brukeropplevd kvalitet basert på pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser. Det arbeides også med å gjøre styringsinformasjon tilgjengelig på virksomhetsnivå, og å styrke kommunenes kompetanse i å bruke nøkkeltallene i sitt lokale kvalitetsforbedringsarbeid.

Utviklingen av Eldrebarometeret ses i sammenheng med Statsforvalterens oppfølging av kommunene, slik at dataene også kan understøtte embetenes tilsyns- og veiledningsrolle. Regjeringen utvikler nye virkemidler for å følge opp kommuner med omfattende styrings-utfordringer, som varslet i kommuneproposisjonen for 2027.

God ledelse og systematisk kvalitetsforbedring lokalt er avgjørende for at personer med behov for tjenester får et trygt og verdig tilbud, uavhengig av bostedskommune.