Hvordan vil statsråden sikre at psykisk vold, alvorlig stalking, trusler og overvåkning anerkjennes og møtes som den alvorlige belastningen det er for voldsutsatte og deres barn, og mener statsråden …

Hvordan vil statsråden sikre at psykisk vold, alvorlig stalking, trusler og overvåkning anerkjennes og møtes som den alvorlige belastningen det er for voldsutsatte og deres barn, og mener statsråden at dagens hjelpeapparat i tilstrekkelig grad ivaretar familier som lever i alvorlig frykt og utrygghet, selv om det ennå ikke har skjedd fysisk vold?

Vi har i familie- og kulturkomiteen denne våren behandlet Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, hvor FrP pekte på behovet for en forsterket innsats mot vold i nære relasjoner. Psykisk vold og alvorlig stalking rammer ikke bare den utsatte, men også barn som lever i frykt.
Når barn lever i stor utrygghet som følge av langvarig stalking, trusler, overvåkning og skadeverk rettet mot mor eller far, må systemet og samfunnet reagere.
Jeg har møtt en kvinne som ikke har blitt utsatt for fysisk vold, men som over tid skal ha vært utsatt for alvorlig stalking, trusler, overvåkning og skadeverk. Hun er så redd i sitt eget hjem at hun sover med en kniv ved sengen. Hennes eldste barn, en gutt på 16 år, gruer seg for å møte mannen på butikken eller andre steder i nærmiljøet. Familien opplever at deres bevegelsesfrihet og trygghet er sterkt begrenset.
Mannen skal ha flyttet til samme gate som kvinnen og satt opp kameraer på egen eiendom som familien mener også fanger opp hennes eiendom. Familien opplever seg overvåket og lever med en vedvarende utrygghet.
Dette reiser et prinsipielt spørsmål: Når går frykt, kontroll, stalking og overvåkning fra å være enkelthendelser til å bli en form for psykisk vold som samfunnet må beskytte en familie mot. Psykisk vold etterlater ikke nødvendigvis blåmerker. Men når en mor ikke føler seg trygg nok til å sove i sitt eget hjem uten et våpen ved sengen, og et barn er redd for å møte en voksen mann på butikken, er frykten høyst reell.
Samfunnet skal forebygge vold, ikke vente på den. Barn skal ikke måtte vokse opp i frykt mens systemet venter på fysisk vold.
Hvor redd må et menneske være – og hvor mye av livet sitt må en familie miste – før samfunnet sier at nok er nok.

Jeg henviser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 3505, vedrørende beskyttelse av utsatte for gjentatt personforfølgelse. I dette svaret har jeg også redegjort for hvilke tiltak som er iverksatt i regi av politiet og hjelpeapparatet for å bistå utsatte.