Hvordan vil statsråden sikre at barn og familier som lever med alvorlig og langvarig stalking, trusler, overvåkning og psykisk vold får tilstrekkelig beskyttelse før situasjonen eskalerer til fysisk …

Hvordan vil statsråden sikre at barn og familier som lever med alvorlig og langvarig stalking, trusler, overvåkning og psykisk vold får tilstrekkelig beskyttelse før situasjonen eskalerer til fysisk vold, og mener statsråden at omvendt voldsalarm og andre beskyttelsestiltak i dag vurderes og tas i bruk tidlig nok i slike saker?

Som medlem av familie- og kulturkomiteen er jeg særlig opptatt av hvordan vold, trusler og alvorlig stalking rammer barn og familier, og konsekvensene når barn over tid lever med frykt og utrygghet.
Jeg har nylig møtt en familie i Akershus hvor en voksen kvinne med barn over lang tid skal ha vært utsatt for alvorlig stalking, trusler, overvåkning og skadeverk fra en tidligere relasjon. Også barna og øvrig familie lever med frykten for at situasjonen skal eskalere.
Dette handler ikke om én enkeltstående hendelse, men om et mønster over tid. Den utsatte skal ha mottatt et svært stort antall meldinger, blitt fulgt etter og oppsøkt og fått meldinger som viser at vedkommende vet hvor hun befinner seg. Det skal også ha vært skadeverk mot biler tilhørende henne og personer rundt henne, blant annet spiker i bildekk. Kameraer som er satt opp ved boligen for å skape trygghet, skal ha blitt ødelagt.
Det skal ha vært flere anmeldelser og besøksforbud, og vedkommende skal være dømt for hensynsløs atferd. Familien opplever likevel at når besøksforbud bortfaller eller oppheves, tiltar forfølgelsen og den uønskede kontakten igjen.
Justis- og beredskapsministeren uttalte 10. juli i år at omvendt voldsalarm er et viktig tiltak som redder liv, og at alle skal kunne leve uten frykt for vold, trusler og gjentatt uønsket oppmerksomhet. Statsråden understreket også at tiltaket flytter byrden fra den utsatte til utøveren.
Jeg deler denne målsettingen. Spørsmålet er om den i tilstrekkelig grad gjenspeiles i praksis. Psykisk vold, stalking, trusler og systematisk overvåkning kan frata et menneske friheten uten å etterlate synlige blåmerker. Når en mor må endre hvordan hun lever, hvor hun går og hvem hun møter fordi hun frykter en annen person, er hennes frihet allerede alvorlig begrenset. Når også barna må leve med den samme frykten og utryggheten, rammes en hel familie.
Vi vet at vold i nære relasjoner i ytterste konsekvens kan ta liv. Derfor må samfunnets beskyttelsestiltak handle om å forebygge alvorlig vold – ikke om å reagere når den allerede har skjedd. Når det over tid foreligger trusler, stalking, overvåkning, skadeverk og andre faresignaler, må vi kunne spørre: hvor mange varsellamper skal blinke før samfunnet griper inn.

Gjentatt uønsket oppmerksomhet som skaper frykt eller engstelse hos den eller de som rammes fratar den utsatte friheten til å leve trygt, verdig og likestilt. Ofte rammer ikke denne formen for vold bare den som er direkte utsatt, men også dennes eventuelle barn og øvrig familie, slik representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet.

Arbeidet med å forhindre denne type kriminalitet er høyt prioritert av Arbeiderpartiregjeringen og vi har tatt en rekke grep for at politiet og hjelpeapparatet skal være rustet til å håndtere dette helt sentrale samfunnsoppdraget – å beskytte befolkningen mot vold, overgrep og i ytterste konsekvens drap.

Gjentatt, uønsket oppmerksomhet eller stalking er et alvorlig lovbrudd, som kan medføre fengsel i inntil 4 år. Stalking er imidlertid vanskelig å avdekke fordi den ofte er skjult, skjer over tid, og består av mange enkelthandlinger som først blir alvorlige når de ses i sammenheng.


Fra forskning vet vi at stalking kan være knyttet til risiko for både alvorlig skade og drap, det er derfor viktig at den som er utsatt tar kontakt med politiet slik at nødvendige beskyttelsestiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

Politiet har en rekke virkemidler til disposisjon for å beskytte den som utsettes for alvorlig personforfølgelse. Besøks- og kontaktforbud, med eller uten elektronisk kontroll av trusselutøver (omvendt voldsalarm), mobil voldsalarm, adressesperre og i ytterste konsekvens fiktiv identitet er blant tiltakene politiet kan iverksette.

Nye regler om omvendt voldsalarm trådte i kraft i april 2024 og kan nå også ilegges ved brudd på besøksforbud. Det har senket terskelen og ført til en markant økning i bruken. Dette er et svært viktig tiltak for å beskytte den som er voldsutsatt der byrden flyttes over på voldsutøveren. Så langt i år har 284 fått omvendt voldsalarm som tiltak for å unngå at voldsutøver oppsøker voldsutsatt.

Det er imidlertid rom for forbedring i arbeidet med å følge opp disse sakene. Politiets egen evaluering av saken der Rahavy Varatharajan ble drept på Elverum i 2024 avdekket flere svakheter i håndteringen. Basert på disse funnene har Politidirektoratet blant annet iverksatt tiltak for å øke fenomenforståelsen om vold i nære relasjoner og stalking samt lagt til rette for bedre risikovurderinger i initialfasen av sakene. I tillegg har Riksadvokaten gitt klare føringer om at saker med fare for nye straffbare forhold som truer liv og helse er et område hvor innsatsen skal styrkes. Det er et poeng at saker som gjentatt personforfølgelse skal ses i sammenheng, med mål om å forhindre alvorlige lovbrudd.

Når det gjelder spørsmålet om ivaretakelse av utsatte for stalking er det tatt flere initiativ som til sammen bidrar til at utsatte for stalking har et tilbud både om støtte og informasjon.

For å ivareta personer utsatt for alle former for integritetskrenkende kriminalitet på en mer helhetlig måte er det etablert egne støttesentre for voldsutsatte, som kan være til støtte også i stalking sakene. Sentrene finnes i hvert politidistrikt og legger til rette for at møtet med politiet og rettsapparatet blir en så god opplevelse som mulig i en vanskelig situasjon for den utsatte. Her sørges det også for at koblingen opp mot de øvrige tjenestene blir sømløs.

På nettstedet dinutvei.no, som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet, er det lagt ut mye informasjon om stalking, både til den som er utsatt, til pårørende og til hjelpeapparatet. Informasjonen omfatter blant annet hjelperessurser, beskrivelse av hva stalking innebærer og en egen film om hvordan gjentatt personforfølgelse oppleves.

Likestillingssenteret KUN har i samarbeid med blant andre Politidirektoratet utarbeidet en digital veileder om stalking. Veilederen er rettet mot enkeltpersoner som opplever stalking, personer som er bekymret for noen i en slik situasjon, fagpersoner som jobber med stalkingsaker, samt alle som ønsker en dypere forståelse av fenomenet. Målet med veilederen er å øke kunnskapen om stalking – hva det innebærer, hvem som rammes og hvordan, hvem er utøvere, og hvor man kan søke hjelp.

Jeg vil også løfte frem det viktige arbeidet som gjøres ved alle landets krisesentre. I tillegg til botilbudet har krisesentrene et dagtilbud som inkluderer samtaler og oppfølging av volds- og trusselutsatte.

Helt til slutt vil jeg vise til de øvrige tilbudene på dette området som er omfattet av Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028). Statusoppdatering for gjennomføring av tiltakene i planen ble offentliggjort i juli 2026 og gir en samlet oversikt over fremdriften i arbeidet.