Hvilken politisk grense vil regjeringen sette for overvåking av innbyggernes private kommunikasjon i den videre behandlingen av EUs Chat Control, og hvordan vil statsråden sikre at Norge ikke innfører ordninger som undergraver ende-til-ende-kryptering eller retten til fortrolig kommunikasjon?

Hvilken politisk grense vil regjeringen sette for overvåking av innbyggernes private kommunikasjon i den videre behandlingen av EUs Chat Control, og hvordan vil statsråden sikre at Norge ikke innfører ordninger som undergraver ende-til-ende-kryptering eller retten til fortrolig kommunikasjon?

Datatilsynet har advart kraftig mot utviklingen av EUs Chat Control og peker på at dersom all kommunikasjon skal kunne gjennomskannes, kan samfunnet bevege seg i retning av at privat kommunikasjon i praksis ikke lenger er privat. Tilsynet har samtidig understreket betydningen av at tiltak mot alvorlig kriminalitet må være målrettede, nødvendige og forholdsmessige.
EU har nylig forlenget den midlertidige ordningen som åpner for frivillig skanning av kommunikasjon, samtidig som arbeidet med den permanente reguleringen fortsetter. Den midlertidige ordningen omfatter ikke ende-til-ende-krypterte tjenester, men spørsmålet om kryptering og myndighetenes tilgang til privat kommunikasjon står fortsatt sentralt i den videre prosessen.
Forslaget har skapt protester og stor uenighet i mange europeiske land. Og går forslaget gjennom i EU, kan det bli en realitet også i Norge. Til NRK har Datatilsynet uttalt at dette er kontroversielt fordi det legger til rette for en form for masseovervåkning.
Kampen mot seksuelle overgrep mot barn på nett og annen alvorlig kriminalitet må helt klart og tydelig styrkes. Samtidig kan ikke kriminalitetsbekjempelse innebære at hele befolkningens private kommunikasjon i utgangspunktet gjøres tilgjengelig for kontroll. Staten skal kunne rette effektive tiltak mot dem som begår kriminalitet, uten at uskyldige borgere behandles som potensielle overvåkingsobjekter.
Ende-til-ende-kryptering er et sentralt sikkerhetsvern for privat kommunikasjon. En svekkelse av slik kryptering vil ikke bare berøre kriminelle, men også vanlige innbyggere og personer som er avhengige av fortrolig kommunikasjon, som journalister, advokater og kilder. For Norge er det derfor viktig at regjeringen avklarer sin prinsipielle grense før et eventuelt EU-regelverk ligger ferdig på bordet. Regjeringen har tidligere vist til at forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 må vurderes dersom regelverket blir aktuelt for Norge. Det bes derfor om en tydelig redegjørelse for hvilken grense regjeringen vil sette, hvilke former for overvåking av privat kommunikasjon som anses uakseptable, og hvordan retten til fortrolig kommunikasjon og sikker ende-til-ende-kryptering skal ivaretas gjennom den videre Chat Control-prosessen.

Seksuelle overgrep mot barn på nett er en sterk voksende form for kriminalitet og utgjør et alvorlig samfunnsproblem. Ifølge Kripos` cyberkriminalitetsrapport 2026 benytter gjerningspersoner i økende grad digitale plattformer for å etablere kontakt, gjennomføre og dokumentere overgrep, samtidig som teknologien gir nye muligheter for anonymisering og unndragelse av straffeforfølgning. I cyberkriminalitetsrapportene 2025 og 2026 har Kripos påpekt at seksuallovbrudd på ende-til-ende-krypterte meldingsplattformer er økende og at barn blir seksuelt utnyttet på slike plattformer hvert år. Europol har også, i sine trusselvurderinger av organisert kriminalitet på internett 2025 og 2026, fremhevet kriminelle aktørers utbredte bruk av ende-til-ende-krypteringsplattformer som en betydelig etterforskningsutfordring for politiet og påtalemyndigheten.
Jeg mener vi må ha effektive verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, herunder tiltak for å forebygge at ende-til-ende-krypterte kommunikasjonsplattformer blir trygge arenaer for organisert kriminelle, ekstreme voldelige nettsamfunn og seksuelle overgripere å rekruttere barn og unge til alvorlig kriminalitet, radikalisere dem til å begå skadelige handlinger, utnytte dem seksuelt og spre overgrepsmateriale uten konsekvenser.
Det skal være en balanse mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av barn og hensynet til beskyttelse av personopplysninger og kommunikasjon. Forslaget til forordning om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett er fortsatt til behandling i EU og det er usikkert hvilket innhold en eventuell vedtatt forordning vil ha. Det er derfor for tidlig å foreta vurderinger av forholdet til Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 eller trekke noen endelige konklusjoner. Regjeringen følger utviklingen i EU og vil vurdere spørsmålet om innlemmelse i EØS-avtalen og implementeringen i norsk rett, samt forholdet til Grunnloven og EMK etter eventuell vedtakelse i EU.