Skriftlig spørsmål nr. 3495 · 2025-2026
I budsjettenigheten for 2026 ble det bevilget kr 20 millioner ekstra til Mattilsynet for å styrke arbeid med dyrevelferd. Fra budsjettpartnerne ble det presisert at midlene skal gå til “nødvendige …
Une Bastholm (MDG) stilte spørsmålet til landbruks- og matministeren, Nils Kristen Sandtrøen, 14. august 2026. Svaret kom 21. august 2026.
- Fra
- Une Bastholm (MDG)
- Til
- Landbruks- og matministeren · Nils Kristen Sandtrøen
- Datert
- 14. august 2026
- Besvart
- 21. august 2026
Spørsmål
I budsjettenigheten for 2026 ble det bevilget kr 20 millioner ekstra til Mattilsynet for å styrke arbeid med dyrevelferd. Fra budsjettpartnerne ble det presisert at midlene skal gå til “nødvendige fysiske tilsyn med dyrevelferd i Norge, både for produksjonsdyr og selskapsdyr.” Likevel synes det ikke som seksjonen med flest bekymringsmeldinger styrkes.
Hvordan har bevilgningen fra budsjettenigheten bidratt til flere fysiske tilsyn med dyrevelferd hittil i 2026, inkludert tilsyn med selskapsdyr og sportsdyr?
Begrunnelse
I budsjettenigheten for statsbudsjettet i 2025 var det viktig for Miljøpartiet De Grønne å sikre 20 millioner ekstra til Mattilsynet for å styrke kapasiteten til fysiske tilsyn med dyrevelferd. Ansatte i Mattilsynet har over lang tid varslet om at svært mange alvorlige bekymringsmeldinger om både mishandling og dårlig dyrehold må avsluttes og legges bort uten mer oppfølging, og uten fysisk inspeksjon hos dyreeier, på grunn av manglende kapasitet. Det gjelder særlig i seksjonen for selskapsdyr og sportsdyr, som baserer tilsynet kun på bekymringsmeldinger, og som mottar omtrent 80% av bekymringsmeldingene til Mattilsynet. I seksjonen er det rundt 15 ansatte som skal saksbehandle bekymringsmeldinger og følge opp mistanke om lovbrudd mot kjæledyr og hester i hele Norge. Sakene er ofte kompliserte og krevende, og må ta hensyn også til dyreeieres rettigheter.
I næringskomiteens innstilling er det presisert tydelig av flertallet at den økte bevilgningen kommer av et høyt antall bekymringsmeldinger og behov for å styrke kapasitet til fysiske tilsyn med dyrevelferd: “Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Mattilsynet mottar et høyt antall bekymringsmeldinger om brudd på dyrevelferdsloven, og at det er viktig å styrke kapasiteten til å gjøre nødvendige fysiske tilsyn med dyrevelferd i Norge, både for produksjonsdyr og selskapsdyr. Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1115 post 1 foreslås økt med 20 mill. kroner til Mattilsynet til dette formålet.” Innst. 8 S (2025-2026), 4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet Post 1 Driftsutgifter).
Til tross for dette varsler ansatte om at de ikke merker noen forbedring. De står fortsatt under et alvorlig arbeidspress, med store mengder bekymringsmeldinger. Også alvorlige bekymringsmeldinger om dyr som lider må avsluttes uten fysisk inspeksjon, på grunn av manglende kapasitet. Samtidig har Mattilsynet opplyst i Nationen at den styrkede bevilgningen bidrar til å finansiere 16 nye årsverk, hvorav bare ett tilfaller seksjonen for selskapsdyr og sportsdyr, hvor behovet for økte ressurser til fysiske tilsyn er størst.
Svar
Landbruks- og matministeren Nils Kristen Sandtrøen, 21. august 2026
Arbeidet med dyrevelferd er høyt prioritert hos Mattilsynet og de mest alvorlige sakene prioriteres høyest. Dette er i tråd med Landbruks- og matdepartementets styringssignaler til Mattilsynet.
I tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet av 27. februar 2026 ble føringene fra Stortinget fulgt opp gjennom følgende tekst:
«Mattilsynets budsjett for 2026 er økt med 20 mill. kroner for å styrke kapasiteten til å gjøre nødvendige fysiske tilsyn med dyrevelferd i Norge, både for produksjonsdyr og selskapsdyr.
Mattilsynet skal i 2026 prioritere tilsyn med dyrehold og bedre arbeidet med informasjon og veiledning til dyreholdere, både for produksjonsdyr på land og i vann, samt sports- og selskapsdyr. Oppfølging av kronisk dårlige dyrehold skal ha høy prioritet.»
Midlene ble fordelt til de budsjettansvarlige tilsynsdivisjonene i Mattilsynets mål- og disponeringsbrev 27. mars 2026.
Mattilsynet har valgt å følge opp dette gjennom rekruttering av nye medarbeidere, med en økning på 21 nye stillinger, hvorav 5 er forbeholdt tilsynsdivisjon akvakultur og 16 er forbeholdt tilsynsdivisjon landdyr og slakteri. Den årlige merkostnaden for de nye stillingene er beregnet til 26,5 millioner kroner. Mattilsynet har dermed også omprioritert fra eget budsjett for å styrke dyrevelferdsområdet.
Mattilsynet har orientert meg om at de i rekrutteringsarbeidet har vært opptatt av å se bemanningen for hele avdeling landdyr samlet, da seksjonene med ansvar for produksjonsdyr, også i dag, så langt det er kapasitet til det, bistår med tilsyn både på selskapsdyr og sportsdyr. Mattilsynet prioriterer nå styrking av de geografiske områdene i landet med lav veterinærbemanning i forhold til oppgavemengden knyttet til dyrehold og dyrevelferdsarbeid. Dette gjelder for både produksjonsdyr, selskapsdyr og sportsdyr. Det er prioritert inspektørressurser til produksjonsdyrseksjoner på kontorsteder med lav bemanning på selskapsdyr og sportsdyr, nettopp med tanke på at de også skal bidra inn i oppfølging av alvorlige dyrevelferdsaker i slike dyrehold også framover. Mattilsynet har vektlagt å fordele de nye inspektørstillingene på den måten de mener vil gi best mulig utnyttelse av de nye ressursene.
Mattilsynet har også mulighet til å bruke dyrevernnemdene til å følge opp bekymringsmeldinger. Det fungerer godt i noen deler av landet, mens det i andre deler av landet er behov for en vesentlig innsats for å få etablert dette som et reelt alternativ. I tillegg til fysiske tilsyn har Mattilsynet prioritert veiledning til eiere av selskapsdyr og sportsdyr, både på www.mattilsynet.no og i sosiale medier. Mattilsynet erfarer at dette er veiledning som kan bidra til bedre dyrevelferd og hjelpe dyreeiere å ivareta sitt ansvar for dyrevelferden for sine dyr. Disse tiltakene har potensiale for å nå ut til alle dyreeiere. Mattilsynet samarbeider også med dyreklinikker og privatpraktiserende veterinærer for å nå best mulig ut og fange opp de alvorligste sakene.
Nyrekrutteringen ble startet tidlig i 2026, og noen nye inspektører er nå på plass. Erfaringsmessig tar rekruttering av nye inspektører tar tid, dette henger sammen med tilgang på veterinærer generelt og spesielt i enkelte deler av landet. Mattilsynet har opplyst at rekrutteringsprosesser tar om lag 6 måneder ofte med påfølgende 3 måneders oppsigelsestid for nyrekrutterte som er i en annen jobb fra før. For flere av stillingene pågår rekruttering fortsatt. Mattilsynet forventer at alle nye inspektører er på plass i løpet av høsten 2026/begynnelsen av 2027.
Jeg har også blitt informert om at Mattilsynet i tillegg til rekruttering har iverksatt tiltak rettet inn mot området selskapsdyr og sportsdyr, basert på utfordringer som enten har oppstått, eller har blitt mer synlige etter omorganiseringen som trådte i kraft 1. mai 2025. En akseptabel arbeidsbelastning og nødvendigheten av streng prioritering står sentralt i dette arbeidet. Mattilsynet vil fortsette å identifisere og iverksette relevante tiltak.
Mattilsynet følger opp signalene gitt i tildelingsbrev og styringsmøter om å styrke området dyrevelferd. Rekrutteringsarbeidet tar nødvendigvis noe tid og ressurser allokeres internt i organisasjonen for å prioritere og bistå med oppfølging. Min klare forventning er at vi vil se en effekt gjennom også flere fysiske tilsyn når alle de nye inspektørene er på plass og i gang med sitt arbeid. Departementet vil følge opp dette i styringsdialogen med Mattilsynet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Une Bastholm →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.