Mener statsråden at det er forsvarlig å lagre identitetsdata for hele universitets- og høyskolesektoren i en amerikansk skyløsning når amerikanske myndigheter i visse tilfeller kan kreve innsyn i …

Mener statsråden at det er forsvarlig å lagre identitetsdata for hele universitets- og høyskolesektoren i en amerikansk skyløsning når amerikanske myndigheter i visse tilfeller kan kreve innsyn i data uten at kunden varsles, hvilke vurderinger er gjort av mulige konflikter mellom norsk og amerikansk lovgivning, og hvordan skiller disse vurderingene seg fra dem som ble gjort i arbeidet med Helseanalyseplattformen?

Statsråden viser i dokument nr. 15:3291 (2025-2026) til at den valgte IAM-løsningen skal oppfylle norske og europeiske krav til personvern og informasjonssikkerhet. Samtidig er løsningen levert av et amerikansk selskap, og amerikansk lovgivning kan i enkelte tilfeller pålegge amerikanske selskaper å utlevere data til amerikanske myndigheter uten at kunden varsles. Dette reiser spørsmål om kontrollen over identitetsdata for ansatte og studenter i universitets- og høyskolesektoren. Videre kan det oppstå situasjoner der norsk og amerikansk lovgivning kommer i konflikt, for eksempel dersom en norsk forsker omfattes av amerikanske sanksjoner samtidig som vedkommendes data behandles av et amerikansk selskap. Helseanalyseplattformen valgte tidligere bort en amerikansk skyløsning nettopp på grunn av slike problemstillinger.

Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen for amerikanske leverandører av teknologi og skyløsninger er kompleks og i endring. Det er verken en ambisjon fra regjeringen eller realistisk at Norge skal bli fullt ut digitalt selvforsynt. Derfor er vi opptatt av å ha et bevisst, men pragmatisk forhold til denne problemstillingen. Regjeringen har en tydelig politikk for å sikre vår digitale suverenitet og robusthet. Det omfatter også amerikansk teknologi og løsninger.

Beslutningen om Felles IAM for hele sektoren ble tatt etter en vurdering av flere hensyn. Det å ha én felles identitets- og tilgangsstyringstjeneste gir flere gevinster for sektoren som helhet. Det understøtter livslang læring for den enkelte, gir bedre kontroll på identitetsdata og rettigheter totalt sett og økt motstandsdyktighet mot feil og misbruk knyttet til manglende oversikt på tvers av institusjoner. Videre gir tjenesten økonomiske gevinster for sektoren gjennom skalaeffekter ved videreutvikling og forvaltning (ett system å endre, ikke flere).

Jeg forventer at underliggende virksomheter i vår sektor følger den geopolitiske situasjonen tett, herunder blant annet hensynet til digital suverenitet, og oppdaterer sine risikovurderinger i tråd med dette. Dette fordrer også at det iverksettes tiltak for å redusere denne type risiko.
For tjenesten Felles IAM har Sikt gjennomgått og ivaretatt relevante forhold, herunder portabilitet (rett til utlevering av data), redundans (duplisering for sikkerhet og oppetid), gjenoppretting av data, kryptering (for å beskytte data når data flyttes mellom systemer) og tiltak for å begrense leverandørtilgangen. Ingen hos Identity Automation har generell tilgang til Felles IAM. I situasjoner hvor Sikt trenger bistand fra leverandøren, kan Sikt åpne for at en navngitt person får tilgang. Når leverandøren oppgraderer løsningen, tar sikkerhetskopi eller utfører annen drift, har personellet som utfører dette ikke tilgang til dataene i Felles IAM. Videre har Sikt en avtale med leverandøren, som sikrer at tjenesten kan leveres av Sikt «on-premise» eller via en ikke-amerikansk skyløsning, ved endring i rammebetingelser.

Sikt har redegjort for at de har god oversikt over overføringer av data til USA, og de har også vurdert kritikalitet og sårbarhet ved et eventuelt bortfall av Data Privacy Framework. For tjenesten Felles IAM har Sikt vært i dialog med Datatilsynet angående risikovurderinger og vurdering av overføringsgrunnlag for tjenesten.

I tilfellet Helseanalyseplattformen som representanten peker på, omhandlet dette den gang lagring av sensitive helseopplysninger i en amerikansk skyløsning. Data som behandles/lagres omfatter ifølge Sikt følgende personopplysninger (se tabell). Ingen av disse dataene regnes som «særlig kategori» personopplysning etter GDPR artikkel 9 (som f.eks. helse-, religions- eller etnisitetsopplysninger). Fødselsnummer/d-nummer, landkode og passnummer er likevel underlagt en egen skjerpet regulering om særskilt behov for beskyttelse fordi det gir presis identifikasjon og kan misbrukes til identitetstyveri. Dette følger av GDPR artikkel 87, gjennomført i personopplysningsloven § 12: bruk krever saklig behov for sikker identifisering som ikke kan dekkes på en mindre inngripende måte.


Opplysning Behandles Lagres i Felles IAM Formål / merknad
Fødselsnummer eller d-nummer Ja Ja For personer registrert i Norge
Landkode og passnummer Ja Ja For utenlandske registrerte uten norsk fødselsnummer/d-nummer
Fullt navn Ja Ja Identifikasjon
Brukernavn Ja Ja Innlogging/identifikasjon
S-nummer, studentnummer, UHID, student-e-post Ja Ja Identifikasjon av studenter
Privat e-postadresse Ja Ja Brukes til å sende aktiveringsmelding til nye brukere
Mobiltelefonnummer Ja Ja Tofaktorautentisering
IP-adresse Ja Nei, men de ligger i separate logger Adressen brukeren logger på fra
Institusjonstilknytning Ja Ja Tilgangsstyring
Organisatorisk tilhørighet, stillingstittel, yrkes- og stillingskode, nærmeste leder, ansattnummer Ja Ja Gjelder ansatte; brukes til å styre tilganger
Emne- og gruppetilknytning Ja Ja Gjelder studenter; brukes til å styre tilganger
Kjønn Ja Ja Avledes av fødselsnummer, kreves i Felles studentsystem, brukes bl.a. til å styre garderobetilgang
Reservasjonsflagg Ja Ja For personer som ikke skal vises på institusjonens nettsider
Aktivitets- og bruksdata (alle transaksjoner/handlinger) Ja Ja, med tidsstempel og angivelse av hvem som utførte handlingen Revisjonslogg for sporbarhet: hvem har fått hvilke tilganger når, hvem har godkjent/avslått med hvilken begrunnelse
Personlig pinkode til adgangskontrollsystem Ja Ja, kryptert (AES-128) Pinkoden trenger ikke være søkbar, derfor kan den krypteres i motsetning til øvrige felter
Profilbilde Ja, men kun der institusjonen har valgt bilde på adgangskort Nei Legges inn via brukergrensesnittet og overføres videre til institusjonens eget adgangskortsystem; kan ikke hentes ut av Felles IAM