Hvordan vil statsråden sikre at norske fengselsbetjenter og fengsler får nye virkemidler for å redusere trusselsituasjoner, og hendelser i norske fengsler, og vil statsråden øke ressurspådraget og hvordan skal det skje?

Hvordan vil statsråden sikre at norske fengselsbetjenter og fengsler får nye virkemidler for å redusere trusselsituasjoner, og hendelser i norske fengsler, og vil statsråden øke ressurspådraget og hvordan skal det skje?

Etter er besøk på Ullersmo/Romerike fengsel er det med bekymring jeg registrer at betjenter utsettes for vold, trusler med mer fra fanger, og at deres virkemidler for å redusere konfliktnivået er begrenset. Slik jeg forstår det er det knyttet opp mot lov- og forskrift som reduserer deres verktøykasse for å ta ned krevende situasjoner i fengselet. Det er ikke noe nytt at miljøet i norske fengsler er stadig mer krevende, men det betinger også at myndighetene må sikre at utviklingen dempes med virkemidler som gjør fengslene i stand til å redusere antall saker, og hendelser.

Både ansatte og innsatte skal være trygge i norske fengsler, og kriminalomsorgen skal ha nødvendige virkemidler for å håndtere trusselsituasjoner og andre alvorlige hendelser. Jeg mener at kriminalomsorgen i dag har et bredt spekter av virkemidler, og at det viktigste er at rammene for bruken er tydelige, slik at tiltakene faktisk tas i bruk når det er nødvendig.
Kriminalomsorgen har adgang til en rekke kontrolltiltak og tvangsmidler, herunder utelukkelse fra fellesskap og bruk av håndjern, gass, kølle og sikkerhetscelle når vilkårene er oppfylt. Dette er inngripende tiltak som må være klart regulert, både av hensyn til rettssikkerheten og for å gi ansatte tydelige rammer for myndighetsutøvelsen.
Regjeringen har også foreslått en rekke lovendringer som har som formål å redusere isolasjon og innlåsing i fengslene, jf. Prop 165 L (2024-2025). Vi vet at mindre innlåsing kan bidra til mindre uro og vold, og dermed bedre sikkerhet både for innsatte og ansatte. Lovendringene vil også bidra til en tydeligere regulering av bruken av tvangsmidler, men viderefører i all hovedsak dagens regler om hvilke tvangsmidler kriminalomsorgen kan ta i bruk. Vi er glad for at et flertall på Stortinget nylig ga sin tilslutning til lovendringene, og vil arbeide for at disse kan settes i kraft så raskt som mulig.
I tillegg har regjeringen sendt på høring forslag til endringer i reglene om kontrolltiltak. Målet er å sikre rammer som gir kriminalomsorgen tilstrekkelig handlingsrom til å utøve nok kontroll der det er nødvendig, og mindre kontroll der det er mulig. Målet er å legge til rette for en mer målrettet og effektiv sikkerhetspraksis, som ivaretar tryggheten for ansatte og innsatte.
God sikkerhet forutsetter tilstrekkelig bemanning. Kriminalomsorgen har over tid stått i en krevende situasjon som påvirker både ansattes arbeidshverdag og innsattes soningsforhold. Uten tilstrekkelig bemanning blir det vanskeligere å forebygge konflikter, håndtere trusselsituasjoner og gi innsatte et forsvarlig tilbud som reduserer risikoen for ny kriminalitet. Regjeringen har derfor prioritert kriminalomsorgen. Fra 2022 til og med 2025 er etaten styrket med om lag 650 millioner kroner, og ytterligere 180 millioner kroner i 2026. Midlene inngår i en opptrappingsplan for bemanning og bedre arbeidsforhold i kriminalomsorgen. Satsingen omfatter økt opptak ved fengselsbetjentutdanningen, opprettelse av et desentralisert deltidsstudium og etableringen av fengselsbetjentutdanningen som treårig bachelor. Dette skal bidra til å sikre nødvendig kompetanse og tilgang på kvalifiserte ansatte. Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i hele velferdssektoren, og bemanningsutfordringene i kriminalomsorgen vil ta tid å snu. Jeg mener derfor at det er viktig å fortsette å prioritere tiltak og ressurser for å styrke etaten.