Skriftlig spørsmål nr. 3468 · 2025-2026
Hva er kunnskapsministerens plan for å treffe målrettede tiltak og måle effekten av tiltak for å bedre elevenes skriveferdigheter, all den tid hun verken vil innføre nasjonale utvalgsprøver i skriving eller inkludere skriving i de nye læringsstøttende prøvene?
Guri Melby (V) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 10. august 2026. Svaret kom 17. august 2026.
- Fra
- Guri Melby (V)
- Til
- Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
- Datert
- 10. august 2026
- Besvart
- 17. august 2026
Spørsmål
Hva er kunnskapsministerens plan for å treffe målrettede tiltak og måle effekten av tiltak for å bedre elevenes skriveferdigheter, all den tid hun verken vil innføre nasjonale utvalgsprøver i skriving eller inkludere skriving i de nye læringsstøttende prøvene?
Begrunnelse
Undertegnede deler kunnskapsministerens ønske om at elevene i den norske skolen skal få et bedre grunnlag i lesing, skriving og regning. Regjeringen har satt i gang arbeidet med nye læringsstøttende prøver i lesing, regning og engelsk, men skriving er holdt utenfor. Da Venstre nylig foreslo å utvikle nasjonale, læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet, ble forslaget nedstemt av Ap, SV, Sp og Rødt i Innst. 79 S (2025–2026). Resultatet er at skolene og politikerne mangler den samme systematiske kunnskapen om elevenes skriveutvikling som de nå får for lesing og regning.
Svar
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun, 17. august 2026
Skriving er en grunnleggende ferdighet, og jeg mener som representantene at det er svært viktig at elevene våre lærer å skrive godt. Tidligere forsøk med å utvikle nasjonale skriveprøver for å måle elevenes skrivekompetanse, har imidlertid vist at nettopp skriving har vært mer utfordrende å måle enn de andre grunnleggende ferdighetene. I 2005 ble det gjennomført en nasjonal prøve i skriving der de fleste elevene på 4., 7. og 10. trinn deltok, men denne ble stoppet allerede i 2006 fordi prøvene ble vurdert å ikke være gode nok. Det var et nytt forsøk med nasjonal skriveprøve fra 2010 som utvalgsprøve, og på bakgrunn av utvalgsprøvene ble det utviklet læringsstøttende skriveprøver. Utviklingen stanset i 2016, etter hva jeg forstår av budsjettmessige årsaker og en begrenset bruk av prøvene. Målet for prøvene og verktøyene som nå utvikles er at de i størst mulig grad skal være læringsstøttende. Og vi har valgt å prioritere nye prøver i lesing og matematikk først.
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking har fått økt grunnbevilgning for å ytterligere kunne støtte skolene i arbeidet med skriving. Skrivesenteret har i oppdrag å bidra til å styrke kvaliteten på skriveopplæringen. Senteret har tidligere utviklet skriveprøver for 5. og 8. trinn som ligger tilgjengelig på deres nettsider, sammen med andre støtteressurser og råd om hvordan skolene og lærerne kan jobbe med skriveopplæringen i alle fag.
Elevenes skriveferdigheter er en del av vurderingsgrunnlaget til nasjonalt gitt skriftlig eksamen på 10. trinn i grunnskolen, og skolene og politikere får der kunnskap om elevenes skriveferdigheter. På oppdrag fra regjeringen arbeider Utdanningsdirektoratet med å vurdere om og hvordan eksamen på 10. trinn kan gi mer standardisert informasjon om utviklingen i elevenes læringsresultater over tid enn i dag
Jeg deler representantens engasjement for at vi må ha kunnskap om tilstanden i norsk skole. Igjen vil jeg understreke, slik jeg også gjorde i brev til Stortinget om Representantforslag 10 S (2025-2026), at det er viktig at elevenes skriveferdigheter ses i sammenheng med leseferdighetene. Regjeringens satsing på lesing er derfor også relevant for elevenes skriveferdigheter.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Guri Melby →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.