Hvordan sikrer statsråden at barn og unge som har varslet om frykt for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller alvorlig negativ sosial kontroll, men som senere trekker forklaringen, bagatelliserer …

Hvordan sikrer statsråden at barn og unge som har varslet om frykt for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller alvorlig negativ sosial kontroll, men som senere trekker forklaringen, bagatelliserer situasjonen eller ikke lenger ønsker hjelp, fortsatt får en selvstendig og grundig risikovurdering og nødvendig beskyttelse, og mener statsråden at dagens regelverk, kompetanse og samhandling mellom tjenestene er tilstrekkelig for å ivareta disse barna og ungdommene?

I sommer har jeg møtt Røde Kors og hørt om deres arbeid innen æreselatert vold og negativ sosialkontroll. Barn og unge som lever med negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller æresrelatert vold, kan befinne seg i en særlig vanskelig situasjon. Truslene eller presset kan komme fra foreldre, søsken, storfamilie eller andre i miljøet rundt dem. For den enkelte kan konsekvensene av å bryte med familiens forventninger være svært alvorlige.
Det kan derfor ikke uten videre legges til grunn at faren er over dersom et barn eller en ungdom som først har bedt om hjelp, senere trekker forklaringen, toner ned det som har skjedd eller sier at vedkommende ikke lenger ønsker bistand. Frykt, lojalitet til familien, press, trusler eller bekymring for konsekvensene for andre familiemedlemmer kan påvirke hva den unge tør å fortelle myndighetene.
I slike saker er det avgjørende at hjelpeapparatet har nødvendig kompetanse til å forstå mekanismene bak æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, og at politi, barnevern, skole, helsevesen og andre relevante tjenester deler nødvendig informasjon og foretar gode risikovurderinger. Jeg er særlig bekymret for om barn og unge kan falle mellom tjenestene dersom de trekker tilbake et tidligere varsel, og om det finnes tilstrekkelig tydelige rutiner for hva som skal skje i slike situasjoner.
Barnets sikkerhet må veie tungt også når barnet selv, under mulig press fra familie eller andre, sier at situasjonen har løst seg. Det er derfor viktig å få avklart hvordan myndighetene sikrer fortsatt risikovurdering og oppfølging i slike saker, og om statsråden ser behov for å styrke dagens praksis.

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er et problem som rammer for mange i Norge. Ingen av våre barn og unge skal utsettes for dette. Alle som bor i Norge, har rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen.
Regjeringen er opptatt av at alle som utsettes for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold skal få hjelp. Barn og unge som utsettes for dette skal bli møtt av ansatte i tjenesteapparatet som har kompetanse til å avdekke, avverge og følge opp. Arbeiderparti-regjeringen har derfor styrket disse hjelpetjenestene med mål om at flere skal få den hjelpen de trenger. Det gjelder blant annet skole, helse, barnevern og politi. I handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025 – 2028) er kompetanseheving et eget innsatsområde, med tiltak som berører alle sektorer.
Alle som jobber med barn og unge har en plikt til å melde fra til barneverntjenesten ved bekymring om vold og overgrep. Hvis det er grunn til å tro at barn utsettes, eller står i fare for å utsettes for æresmotivert vold, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse, utløses denne meldeplikten. Alle har også en plikt til å avverge alvorlige lovbrudd, som de nevnte. Når det er mistanke om at barn utsettes for alvorlig æresmotivert vold og situasjonen er akutt, må politiet kontaktes.
For å øke kompetansen i tjenesteapparatet og bistå i enkeltsaker er det opprettet flere særskilte tjenester. En av disse tjenestene er ordningen med mangfoldsrådgivere. Det er utplassert i underkant av 70 mangfoldsrådgivere ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker, i tillegg til noen voksenopplæringssentre. Mangfoldsrådgivere har mulighet til å fange opp tidlige tegn på sårbarhet og risiko hos elever gjennom sin tilstedeværelse på skolen og andre hverdagsarenaer for ungdom. Mangfoldsrådigverene og de andre særkilte tjenestene bidrar også til å styrke kompetansen i det ordinære tjenesteapparatet og fremmer tverretatlig samarbeid mellom politi, barnevern.
Regjeringen jobber også langs rettslige spor for å styrke det rettslige vernet til barn, unge og voksne som utsettes for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. For å sikre at personer som utsettes for dette, får riktig hjelp til rett tid, er det avgjørende med godt samarbeid mellom tjenester. Våren 2026 la jeg frem en ny lov for Stortinget, som gir de særskilte tjenestene, (mangfoldsrådgivere, Kompetanseteamet og spesialutsendinger for integreringssaker), bedre mulighet til dele opplysninger på tvers for å gi best mulig hjelp til de som trenger det.